Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

beite 3

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Betydning og bruk

  1. om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
    Eksempel
    • kua går og beiter
  2. la husdyr beite (3, 1)
    Eksempel
    • beite ungdyra hjemme
  3. bruke til beite (2, 2)
    Eksempel
    • beite enga

beit 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes

beit 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som beit (1

Faste uttrykk

  • i beit
    i en vanskelig situasjon;
    i knipe
    • komme i beit;
    • sette noen i beit;
    • han er aldri i beit for svar;
    • være i beit for penger

beite 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt beita; beslektet med beite (3 og bite

Betydning og bruk

lokkemat for fisk;

beite 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beiti

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det saftige fjellgresset gir godt beite
  2. gressmark der dyr beiter gress og andre planter på rot;
    Eksempel
    • innmark og beiter;
    • slippe kuene på beite;
    • et område med gode beiter
  3. i overført betydning: område en kan få noe ut av;
    Eksempel
    • et fristende beite for reklamefolk
  4. forspann av to hester
  5. i overført betydning: gruppe, lag
    Eksempel
    • ha med seg et sterkt beite av gjesteartister;
    • slåss mot et sterkt beite utenlandske konkurrenter

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt

Nynorskordboka 9 oppslagsord

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn

beit 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

ris (3, 1), kvister brukt til fôr

beit 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beit, av bíta; jamfør bite

Tyding og bruk

  1. rand eller ring kring kanten på ein behaldar

beit 3

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spelet’, opphavleg ‘bere seg åt som eit dyr’; same opphav som beist

Tyding og bruk

i kortspel: bot for tapt eller feil spel

Faste uttrykk

  • gå beit
    • ikkje greie å ta så mange stikk som ein har meldt
    • gje tapt

beit 4

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som beit (3

Faste uttrykk

  • i beit
    i ei vanskeleg stode;
    i knipe
    • kome i beit;
    • setje nokon i beit;
    • vere i beit for pengar

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;

beite 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk log (1, 1) eller løysning til å beite (5 i

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  4. forspann av to hestar
  5. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt