Avansert søk

195 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

behandle

verb

Uttale

behanˊdle

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘håndtere’

Betydning og bruk

  1. benytte en bestemt framgangsmåte for å helbrede noen eller redusere et helseproblem
    Eksempel
    • behandle en pasient;
    • diagnostisere og behandle kreft
  2. sette seg inn i en sak og komme fram til en avgjørelse
    Eksempel
    • behandle et emne;
    • behandle en søknad;
    • Høyesterett har behandlet saken
  3. fare fram mot
    Eksempel
    • behandle andre dårlig;
    • behandle kundene høflig;
    • tenk å behandle folk slik!
  4. Eksempel
    • bordet er behandlet med matt lakk
  5. Eksempel
    • kunne behandle en pc

grense 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

sandpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med pålimte sandkorn brukt til å pusse med
Eksempel
  • behandle med fint sandpapir

helsevesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på alle institusjoner som har til oppgave å styrke folkehelsa, forebygge og behandle sykdom;
Eksempel
  • være ansatt i helsevesenet;
  • arbeide for et bedre helsevesen

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

grundere

verb

Opphav

fra tysk; av grunn (1

Betydning og bruk

behandle (lerret eller plate) med en løsning av lim før en maler;

bearbeide

verb

Opphav

av tysk bearbeiten

Betydning og bruk

  1. arbeide (videre) på eller med;
    Eksempel
    • bearbeide en steinblokk med hammer og meisel;
    • få ro til å bearbeide sorgen;
    • bearbeide en bok;
    • skuespillet er bearbeidet for radio
    • brukt som adjektiv
      • en bearbeidet utgave av en bok;
      • bearbeidede produkter
  2. påvirke, overtale
    Eksempel
    • bearbeide markedet

realitetsbehandle

verb

Betydning og bruk

behandle kjernespørsmålet i en sak;

realitetsbehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å behandle viktige sider ved en sak;
Eksempel
  • saken skal opp til realitetsbehandling

Nynorskordboka 70 oppslagsord

behandle

behandla

verb

Uttale

behanˊdle

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘handtere’

Tyding og bruk

  1. nytte ein viss framgangsmåte for å lækje nokon eller minke eit helseproblem
    Døme
    • behandle ein pasient;
    • behandle leddgikt
  2. setje seg inn i ei sak og kome fram til ei avgjerd;
    Døme
    • behandle saka i styret
  3. fare fram mot;
    fare åt med
    Døme
    • behandle kundane høfleg
  4. Døme
    • behandle treverket med eit soppdrepande middel
  5. bruke, betene (2)
    Døme
    • behandle ei motorsag

rust 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med raud

Tyding og bruk

  1. raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
    Døme
    • banke rust;
    • behandle ein bil mot rust
  2. plantesjukdom framkalla av rustsopp
    Døme
    • det er mykje rust på kornet i år
  3. hås, skurrande lyd
    Døme
    • han svarte med rust i målet

realitetsbehandle

realitetsbehandla

verb

Tyding og bruk

behandle kjernespørsmålet i ei sak;

puffe 2

puffa

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’

Tyding og bruk

  1. fylle med luft;
    gjere meir fluffy
    Døme
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det svell
    • brukt som adjektiv:
      • puffa ris

psykiatri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lære om psykiske lidingar
  2. det å behandle pasientar med psykiske lidingar

psykoanalysere

psykoanalysera

verb

Tyding og bruk

behandle med psykoanalyse (2)

brokkbind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bandasje til å behandle brokk med

programmere

programmera

verb

Tyding og bruk

lage eit program for korleis ein datamaskin skal behandle data
Døme
  • programmere ein datamaskin;
  • det siste byggjesteget er ferdig programmert

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

mercerisere

mercerisera

verb

Uttale

mærseriseˊre

Opphav

etter namnet til den britiske kjemikaren John Mercer, 1791–1866

Tyding og bruk

behandle bomull så ho blir blank og sterk