Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

barket, barka

adjektiv

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • et barket ansikt;
  • barkede never

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

barke sammen

Betydning og bruk

gå i kamp;
Se: barke
Eksempel
  • de to motstanderne barket sammen

barke i hop

Betydning og bruk

ryke sammen, gå løs på hverandre;
Se: barke

innbarket, innbarka

adjektiv

Betydning og bruk

forherdet, hardhudet (2);
Eksempel
  • en innbarket ungkar

barkespade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spadeformet redskap til å barke (1, 1) med

barkemaskin

substantiv hankjønn

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

maskin til å barke (1, 1) stokker med

hardbarket, hardbarka

adjektiv

Opphav

opprinnelig perfektum partisipp av barke (1

Betydning og bruk

  1. om person: forherdet, tøff, hardhudet (2)
    Eksempel
    • hardbarkede kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til en sak;
    som ikke viker fra
    Eksempel
    • hardbarkede gamere;
    • han har blitt en harbarket feminist

brunbarket, brunbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Betydning og bruk

brunstekt av sola
Eksempel
  • et brunbarket ansikt

Nynorskordboka 22 oppslagsord

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

barka

adjektiv

Tyding og bruk

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr

Tyding og bruk

  1. trestamme som er felt, kvista og barka
    Døme
    • hogge tømmer
  2. byggjevyrke av heil eller saga stokk
    Døme
    • vegger av tømmer

barke saman

Tyding og bruk

gå i kamp;
Sjå: barke
Døme
  • laga barka saman på bana

gutegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng av gutar
Døme
  • gutegjengen gjekk på vidaregåande saman;
  • to gutegjengar barka saman

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

borkete

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘med farge som minner om barka tre’

Tyding og bruk

særleg om hest: gulbleik eller kvitgul med litt raudbrunfarge i

barke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt barki

Tyding og bruk

  1. framsida av halsen

barke i hop

Tyding og bruk

ryke i slagsmål;
Sjå: barke