Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
bøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘den bøyde’
;
av
bøye
(
3
III)
Betydning og bruk
i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
Eksempel
Peer Gynt møtte
bøygen
i overført betydning
: ullen motstand,
hindring
,
vanske
Eksempel
her står vi overfor en
bøyg
;
den store
bøygen
er å få finansiert bygget
Artikkelside
hombot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫm
‘baklår’ og
bót
‘bøyg’
Betydning og bruk
bakside av kneet
;
knehase
,
knesbot
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
bøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘den bøygde’
;
av
bøye
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
bøye
(
3
III)
seg
Døme
gjere ein djup bøyg
bøygd tilstand
;
bogen linje
;
boge
,
krok
Døme
setje bøyg på noko
;
vegen gjekk i bøygar og krokar
i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
Døme
Peer Gynt møtte bøygen
i
overført tyding
: ullen motstand,
hindring
,
vanske
(
1
I)
Døme
her står vi overfor ein bøyg
;
økonomien i prosjektet er den store bøygen
Artikkelside
brette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bratt
Tyding og bruk
bøyg på mei
eller
ski
Artikkelside
hombot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫm
‘baklår’ og
bót
‘bøyg’
Tyding og bruk
bakside av kneet
;
knehase
,
knesbot
;
homalsbot
Artikkelside
krok
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krókr
Tyding og bruk
noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande
;
stong med bøyg i enden
Døme
nøkkelen hang på ein krok
;
eit snøre med krok på
;
ei stong med krok i enden
som etterledd i ord som
fiskekrok
jernkrok
stormkrok
bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg
og liknande
Døme
vegen gjekk i krokar og svingar
vinkel på kroppsdel
som etterledd i ord som
armkrok
augekrok
bortgøymd stad
;
hjørne
Døme
ein mørk krok
;
setje noko bort i ein krok
person som vekkjer medynk
Døme
hjelpe ein gammal krok
Faste uttrykk
bite på kroken
la seg lure
bli trengd opp i ein krok
bli sett til veggs i ein diskusjon
den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
dra krok
prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
få nokon på kroken
få nokon til å bli engasjert
;
få nokon som kjærast
skrive slik at ein får lesaren på kroken
;
ho fekk han på kroken
krik og krok
buktingar, svingar
elva går i
krikar
og krokar
alle tenkjelege stader
kleda låg slengde i krik og krok
;
leite i alle krikar og krokar
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
kviskre i krokane
snakke saman i løynd
;
sladre
spenne krok for
setje beinet slik at ein annan snublar i det
Artikkelside
link
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
linke
Tyding og bruk
kast
,
sleng
(
1
I)
;
bøyg
Artikkelside
knekke
1
I
knekka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kakke
og
knake
Tyding og bruk
sprekke (med smell)
;
rivne,
brotne
Døme
båten knakk i to
;
knekke av
slå bøyg på seg
Faste uttrykk
knekke saman
bryte eller falle saman
dei knekk saman i uhemma latter
;
han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside
knekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
knekke
(
1
I)
eller
knekkje
;
det å bli knekt
Døme
få ein knekk i knea
vinkelforma bøyg
Døme
ein knekk på kurva
sprekk, rivne
Døme
glaset har fått ein knekk
fysisk
eller
psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke
eller liknande
Døme
få seg ein knekk for livet
som etterledd i ord som
helseknekk
hard karamell av mellom anna smelta sukker
Faste uttrykk
ta knekken på
gjere det av med
;
få has på
Artikkelside
karniss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
og
italiensk
,
frå
gresk
koronis
‘bøyg’, av
korone
;
jamfør
korona
Tyding og bruk
list eller gesims med S-forma profil
Artikkelside
kink
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kank
Tyding og bruk
liten bøyg
eller
lita vriding
Døme
gjere ein kink med hovudet
brå smerte i rygg eller nakke
Døme
få kink i ryggen
Artikkelside
bøye
3
III
bøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beygja
;
i
tyding
4
samanheng
med
latin
declinare
og med
same opphav som
boge
og
bug
Tyding og bruk
gje boge-
eller
vinkelform
;
gjere krokete
;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
bøye jern
;
bøye greinene til sides
;
bøy og tøy!
bøye seg og ta opp noko
;
bøye seg i respekt framfor kista
gjere
mjuk
(3)
;
tvinge til å gje seg
eller
lyde
Døme
bøye viljen
svinge
;
gjere ein bøyg
Døme
bøye av frå vegen
;
bøye unna for eit slag
i
språkvitskap
: bruke
eller
rekne opp dei grammatiske formene for eit ord;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Døme
bøye verbet i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye seg
gje etter,
godta
;
audmjuke seg
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100