Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
220 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
220
oppslagsord
auge
2
II
auga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
auge
(
1
I
, 7)
i noko,
til dømes
ein tømmerstokk
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auget
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auget
;
ha bumiljøet for auget
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
spaning
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å halde auge med
;
det å
spane
(
1
I)
Artikkelside
spanar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
spane
(
1
I)
Tyding og bruk
person som
spanar
(
1
I)
;
person som held auge med nokon i løynd
;
overvakar
Døme
politiet hadde spanarar ute under demonstrasjonen
Artikkelside
sjølvsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sjå noko med eigne auge
Døme
eg har sett endringane ved sjølvsyn
Artikkelside
nedslått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå ned
Tyding og bruk
slått saman eller ned
;
nedslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein nedslått paraply
;
sitje med nedslåtte auge
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
paraplyen er nedslått
;
paraplyane er nedslått
motlaus, vonbroten, oppgjeven
;
nedslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein nedslått mann
;
nedslåtte menn
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
han vart nedslått av dei dårlege karakterane
;
elevane er heilt nedslått etter eksamen
Artikkelside
nedslegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå ned
Tyding og bruk
slått saman eller ned
;
nedslått
(1)
Døme
ein nedslegen paraply
;
sitje med nedslegne auge
motlaus, vonbroten, oppgjeven
;
nedslått
(2)
Døme
eit nedslege menneske
;
folk er heilt nedslegne
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
Artikkelside
brun
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúnn
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
Døme
brun saus
;
ha brunt hår og brune auge
;
vere brun og vêrbarka i huda
om person: med medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
kvit
(2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
eg vart kjend med brune barn på skulen
prega av
nazistisk
ideologi
;
jamfør
brunskjorte
Faste uttrykk
brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside
blå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Tyding og bruk
som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
blå himmel
;
blå jakke
;
blå bil
;
blå auge
;
fryse så ein er blå i andletet
;
slå seg både gul og blå
politisk konservativ
;
høgreorientert
;
til skilnad frå
raud
(2)
Døme
ei blå regjering
;
vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Døme
strålande sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Døme
det var 15 blå ute
forsterkande
:
rein
(
3
III
, 6)
,
skir
;
berre
Døme
dei sprang på blåe livet
ung
,
veik
(
2
II)
Døme
vere berre blåe barnet
Faste uttrykk
bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av
;
ikkje lukkast i
blå resept
resept
for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene
;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå
;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100