Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
7
oppslagsord
audmjukskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere
audmjuk
;
audmykt
Døme
ha stor audmjukskap
Artikkelside
støv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
stof
Tyding og bruk
små, lette fjom
;
bos
(2)
,
dumbe
,
dust
(
1
I)
Døme
tørke støv
;
langs grusvegane blir det mykje støv
;
ha ei finstove som berre står og samlar støv
;
blåse, tørke støvet av
–
ta fram att (noko som har vore lagt til sides)
fint pulver
Døme
gullstøv
Faste uttrykk
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
i alders støv
i alderdomen
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
bøye
3
III
bøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beygja
;
i
tyding
4
samanheng
med
latin
declinare
og med
same opphav som
boge
og
bug
Tyding og bruk
gje boge-
eller
vinkelform
;
gjere krokete
;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
bøye jern
;
bøye greinene til sides
;
bøy og tøy!
bøye seg og ta opp noko
;
bøye seg i respekt framfor kista
gjere
mjuk
(4)
;
tvinge til å gje seg
eller
lyde
Døme
bøye viljen
svinge
;
gjere ein bøyg
Døme
bøye av frå vegen
;
bøye unna for eit slag
i
språkvitskap
: bruke
eller
rekne opp dei grammatiske formene for eit ord;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Døme
bøye verbet i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter,
godta
;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside
bøye seg i støvet for
Tyding og bruk
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
;
Sjå:
bøye
,
støv
Artikkelside
bøye hovudet
Tyding og bruk
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
;
Sjå:
hovud
Artikkelside
audmykt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auðmýkt
Tyding og bruk
særleg
i
religiøst mål
: det å vere
audmjuk
;
audmjukskap
Døme
audmykt og spaklynde
Artikkelside