Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
au
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
au
(
3
III)
Betydning og bruk
lyd en gir fra seg som uttrykk for smerte
Eksempel
et kraftig au
Artikkelside
au
2
II
adverb
Betydning og bruk
òg
,
også
Artikkelside
au
3
III
interjeksjon
Opphav
jamfør
norrønt
aufi
Betydning og bruk
i utrop, som uttrykk for fysisk smerte
Eksempel
au, du tråkker på meg!
brukt i uttrykk for uventet skuffelse, lei overraskelse
Eksempel
au da, var det så mange feil?
Artikkelside
aue
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
si
au
(
3
III)
;
ynke seg
Eksempel
aue seg som et barn
Artikkelside
au pair
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
åpæˊr
Opphav
fra
fransk
‘på like fot’
Betydning og bruk
ungdom som bor og utfører lettere husarbeid hos en familie i et annet land for å lære språk og kultur
Eksempel
dra til Paris som au pair
Artikkelside
utropsord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som er vanlig i utrop, interjeksjon
Eksempel
utropsord
som ‘au’, ‘fy’, ‘huff’
Artikkelside
diftong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
diphthongos
‘dobbeltlyd’
Betydning og bruk
forbindelse av to vokaler i samme stavelse
;
motsatt
monoftong
Eksempel
‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske
diftonger
Artikkelside
gull
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gull
,
goll
,
;
beslektet
med
gul
, opprinnelig ‘gult metall’
Betydning og bruk
gulrødt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Eksempel
grave etter
gull
;
tro som
gull
;
hun er verdt sin vekt i
gull
brukt
som adjektiv
: av gull,
gyllen
(1)
Eksempel
et
gull
armbåndsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og annet metall
Eksempel
et kjede i
gull
;
en ring av gull
;
få Kongens fortjenestemedalje i gull
rikdom
, penger
Eksempel
eie gods og
gull
gullmedalje
Eksempel
ta
gull
i hopp
noe skinnende, gyllen farge
Eksempel
mønster i blått og
gull
som kjælenavn
Eksempel
gullet
mitt!
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
svært god
ha et hjerte av gull
være svært snill
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er
gull
verdt
Artikkelside
aupairordning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordning
(2)
som regulerer ansettelsesforholdene til en
au pair
Eksempel
hindre misbruk av aupairordningen
;
aupairordningen skal fungere som kulturutveksling
Artikkelside
diftongere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvikle til
diftong
Eksempel
i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
au
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lyd ein gjev frå seg som uttrykk for smerte
Døme
høyre eit au
Artikkelside
au
2
II
adverb
Opphav
norrønt
auk
Tyding og bruk
òg
,
også
Artikkelside
au
3
III
interjeksjon
Opphav
jamfør
norrønt
aufi
Tyding og bruk
i utrop, som uttrykk for fysisk smerte
Døme
au! du trør på meg!
brukt i
uttrykk
for uventa vonbrot, lei overrasking
Døme
au da, var det så mange feil?
Artikkelside
aue
aua
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seie
au
(
3
III)
;
ynke seg
Døme
aue seg som eit barn
Artikkelside
interjeksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
interjicere
‘kaste imellom’
Tyding og bruk
utropsord
Døme
‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar
Artikkelside
au pair
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
åpæˊr
Opphav
frå
fransk
‘på like fot’
Tyding og bruk
ungdom som bur og gjer lettare husarbeid hos ein familie i eit anna land for å lære språk og kultur
Døme
dra til Paris som au pair
Artikkelside
gull
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gull, goll
;
samanheng
med
gul
(
2
II)
,
opphavleg
‘gult metall’
Tyding og bruk
gulraudt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Døme
grave etter gull
;
vere tru som gull
brukt som adjektiv: av gull,
gyllen
(2)
Døme
eit gull armbandsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og anna metall
Døme
ein ring av gull
;
ei kjede i gull
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
rikdom, pengar, store verdiar
Døme
vinne gods og gull
;
eige gods og gull
gullmedalje
Døme
ta tre gull i OL
noko forgylt
eller
skinande
;
gyllen farge
Døme
mønster i blått og gull
brukt som kjælenamn
Døme
gullet mitt
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikkje gull alt som glimrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre
;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
heilt framifrå
ha eit hjarte av gull
vere svært snill
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
vere gull verd
vere svært viktig
opplysninga er gull verd
Artikkelside
aupairarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
au pair
Tyding og bruk
lettare husarbeid mot lommepengar, kost og losji i ein familie
Artikkelside
utropsord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord brukt til
utrop
(1)
;
interjeksjon
Døme
utropsorda «au» og «hei»
Artikkelside
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
;
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100