Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

miljø

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘sted’

Betydning og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgivelser til menneske, dyr eller planter;
    Eksempel
    • helse, miljø og sikkerhet;
    • rusgifter forstyrrer det kjemiske miljøet i kroppen
  2. sosial og personlig omgivelse som et individ eller en gruppe lever i og blir påvirket av;
    Eksempel
    • arv og miljø;
    • det politiske miljøet;
    • vokse opp i et trygt miljø
  3. atmosfære (2), stemning
    Eksempel
    • et bra miljø i klassen;
    • annonsen tilbyr jobb i et ungt og ekspansivt miljø
Artikkelside

kaféliv, kafeliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

miljø og atmosfære som er typisk for (gjester på) kafeer
Eksempel
  • nyte kultur- og kaféliv;
  • et yrende kaféliv
Artikkelside

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Betydning og bruk

  1. det å være intim (1)
    Eksempel
    • et forhold preget av intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Eksempel
    • være offer for uønsket intimitet;
    • avsløre intimiteter fra ens privatliv
  3. intim (3) atmosfære
    Eksempel
    • stedet har en intimitet som betyr mye for dem
Artikkelside

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘passende blanding’

Betydning og bruk

  1. varmetilstand (uttrykt i grader)
    Eksempel
    • høy, lav temperatur – varmt eller kaldt;
    • temperaturen klokka 7 var 16 grader
    • om kroppsvarme:
      • temperaturen stiger mot kvelden
    • i overført betydning om stemning, følelsesmessig atmosfære:
      • den politiske temperaturen har steget etter regjeringens siste utspill
  2. avvik fra absolutt renstemmighet av et orgel eller lignende

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt fra det absolutte nullpunkt
  • kritisk temperatur
    temperatur da en kjemisk eller fysisk endring foregår
Artikkelside

blond

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. om hårfarge: ganske lys
    Eksempel
    • ha blondt hår og blå øyne
  2. om person: med ganske lyst hår
    Eksempel
    • en blond ung mann
  3. om vær, atmosfære: lys (2, 2), klar (1, 1)
    Eksempel
    • blonde, nordiske sommernetter
Artikkelside

avspent

adjektiv

Opphav

av foreldet avspenne

Betydning og bruk

motsatt anspent
Eksempel
  • situasjonen er avspent;
  • i en avspent atmosfære
Artikkelside

avslappet, avslappa

adjektiv

Opphav

jamfør slappe

Betydning og bruk

  1. uten spenninger i kroppen;
    Eksempel
    • en avslappet kroppsholdning;
    • virke rolig og avslappet;
    • ha et avslappet forhold til noe
  2. Eksempel
    • en avslappet atmosfære;
    • ha en avslappet hverdagsstil
Artikkelside

aero-

prefiks

Opphav

av gresk aer, genitiv aeros ‘luft’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder luft, atmosfære;
for eksempel i aerodrom og aerodynamikk
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Tyding og bruk

  1. lag av luft eller gass kring ein himmellekam, særleg kring jorda
    Døme
    • meteoren brann opp i atmosfæren
  2. i overført tyding: stemning (2, dåm;
    luft i eit avgrensa område
    Døme
    • forhandlingane gjekk føre seg i ein god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. eining for trykk (som svarer til normaltrykket for lufta ved havflata)
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

lufthav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

normaltilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand som er den vanlege
  2. i fysikk: tilstand som ein gass har ved temperaturen 0 °C og gasstrykket 1 atmosfære
Artikkelside

miljø

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘stad’

Tyding og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter;
    Døme
    • omsyn til natur, miljø og klima;
    • skadeleg for miljøet
  2. sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av;
    omgangskrins, grannelag
    Døme
    • eit politisk miljø;
    • vekse opp i eit stabilt miljø;
    • fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
  3. atmosfære, stemning
    Døme
    • eit miljø prega av omtanke og varme
Artikkelside

klare 2, klåre 2

klara, klåra

verb

Opphav

av klar (1

Tyding og bruk

  1. om himmel, atmosfære: bli klar, klarne (1)
    Døme
    • det klarar opp;
    • andletet klara opp
  2. gjere fri for grums;
    Døme
    • klare kaffien;
    • klare røysta
  3. gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
    Døme
    • klare opp eit spørsmål;
    • klare tankane
Artikkelside

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Tyding og bruk

  1. det å vere intim (1)
    Døme
    • eit barneportrett teikna med stor intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Døme
    • ho vil ikkje vite av intimitetane hans;
    • avsløre intimitetar frå privatlivet
  3. intim (3) atmosfære
    Døme
    • den tradisjonsrike bygningen har intimitet
Artikkelside

kaféliv, kafeliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

miljø og atmosfære som er typisk for (gjester på) kafear
Døme
  • urbant kaféliv;
  • nyte kafélivet;
  • dei yngre ynskjer seg kaféliv på bygda
Artikkelside

intim

adjektiv

Opphav

av latin intimus ‘inst’

Tyding og bruk

  1. nær, fortruleg, personleg
    Døme
    • intim venskap;
    • intimt samarbeid
  2. kjønnsleg, seksuell, erotisk
    Døme
    • innleie nye intime forhold;
    • paret vart overraska i ein intim situasjon
  3. lun, hyggjeleg
    Døme
    • ei intim stemning;
    • puben har ein lun og intim atmosfære
Artikkelside
Side 1 av 2