Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

uttale 2

verb

Opphav

jamfør tale (2

Betydning og bruk

  1. si, ytre
    Eksempel
    • hun uttalte først en takk til deltakerne
  2. lage språklyder;
    Eksempel
    • gutten kan ikke uttale r
  3. brukt som adjektiv: utpreget, åpenbar
    Eksempel
    • en uttalt tendens til rasisme;
    • uttalte symptomer

Faste uttrykk

  • uttale seg
    si hva en mener
    • han uttaler seg om alt mulig

artikulere seg

Betydning og bruk

gi uttrykk for det en mener, formulere seg;

artikulasjon

substantiv hankjønn

Uttale

artikulasjoˊn

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

  1. det å artikulere;
    måte å uttale en lyd eller et ord på
    Eksempel
    • ha uklar artikulasjon
  2. det å gi uttrykk for noe
    Eksempel
    • yrkesutøvernes artikulasjon av faglige synspunkter

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

som gir tydelig uttrykk for sine meninger;
Eksempel
  • en artikulert og intelligent kritiker av samtiden

palatalisere

verb

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en palatal j-aktig klangfarge;
artikulere palatalt (2;
jamfør muljere

Nynorskordboka 6 oppslagsord

artikulere

artikulera

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opphavleg ‘dele opp i ledd’; samanheng med artikkel

Tyding og bruk

uttale språklyd (slik eller slik);
forme språklyd
Døme
  • hallomannen artikulerer orda tydeleg

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    uttrykkje seg; gje uttrykk for det ein meiner

uttale 2

uttala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

lage språklydar;
Døme
  • uttale ordet korrekt

Faste uttrykk

  • uttale seg
    seie meininga si
    • uttale seg om aktuelle spørsmål

artikulere seg

Tyding og bruk

uttrykkje seg; gje uttrykk for det ein meiner;

palatalisere

palatalisera

verb

Tyding og bruk

uttale ein konsonant med ein palatal j-aktig klangfarge;
artikulere palatalt (2;
jamfør muljere

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Tyding og bruk

som gjev tydeleg uttrykk for meiningane sine;
Døme
  • ein artikulert og intelligent kritikar av samtida

artikulasjon

substantiv hankjønn

Uttale

artikulasjoˊn

Opphav

av artikulere

Tyding og bruk

  1. det å artikulere;
    måte å uttale lyd eller ord på
    Døme
    • ha uklar artikulasjon
  2. det å uttrykkje noko
    Døme
    • fagfolk sin artikulasjon av faglege synspunkt