Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

antrekk

substantiv intetkjønn

Uttale

anˋtrek

Opphav

av foreldet antrekke ‘trekke på seg tøyet’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et originalt antrekk

kle seg om

Betydning og bruk

skifte klær eller antrekk;
Se: kle
Eksempel
  • kle seg om til middag

kle seg ut

Betydning og bruk

ta på seg uvanlig antrekk;
Se: kle
Eksempel
  • kle seg ut som klovn

reglementert

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    antrekk etter reglementet i for eksempel militæret eller helsevesenet;
    uniform

sivil 2

adjektiv

Opphav

fra latin civilis ‘(med)borgerlig’, av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. ikke-militær
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
    • ikke i uniform
      • gå i sivilt antrekk;
      • sivil tjenestepliktse sivilarbeid
  2. ikke kriminell
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn

daglig

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Betydning og bruk

  1. som finner sted (nesten) hver dag
    Eksempel
    • være i daglig bruk;
    • han har sin daglige gang her i huset
    • brukt som adverb:
      • hende daglig;
      • det går båt tre ganger daglig
  2. som hører hverdagen til;
    vanlig
    Eksempel
    • daglig antrekk;
    • stå for den daglige driften;
    • daglig kost;
    • det daglige brød

Faste uttrykk

  • daglig leder
    yrkestittel for person som står ansvarlig for drift og ledelse av en virksomhet
  • til daglig
    vanligvis

ureglementert

adjektiv

Betydning og bruk

som strider mot gjeldende regler
Eksempel
  • ureglementert antrekk
  • brukt som adverb:
    • kjøre ureglementert

uformell

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er formell;
uhøytidelig
Eksempel
  • uformelle møter;
  • et uformelt antrekk

uniform 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av uniform (2

Betydning og bruk

antrekk som brukes av personer i samme stilling eller av en bestemt gruppe
Eksempel
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

Nynorskordboka 19 oppslagsord

antrekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

anˋtrek

Opphav

frå bokmål , av forelda antrekke ‘dra på seg kleda’

Tyding og bruk

Døme
  • eit originalt antrekk

tantete

adjektiv

Tyding og bruk

anstendig på ein overdriven måte;
Døme
  • eit tantete antrekk

reglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    påkledning etter reglementet i til dømes militæret eller helsevesenet;
    uniform

kle, klede 3

kleda

verb

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede

ureglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot gjeldande reglar
Døme
  • ureglementert antrekk
  • brukt som adverb:
    • køyre ureglementert

uformell

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er formell;
uhøgtideleg
Døme
  • ho er nokså uformell;
  • uformelle møte;
  • eit uformelt antrekk

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

sportsantrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

antrekk som passar til sports- og turbruk

kle seg om

Tyding og bruk

skifte klede eller antrekk;
Sjå: kle

gallaantrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

antrekk ein bruker til galla (1)