Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

antikk 1

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊk

Opphav

substantivering av antikk (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den gresk-romerske tiden (ca. 2000 f.Kr.–300 e.Kr) og dens kunst og kultur
Eksempel
  • kunstskatter fra antikken

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

klassisk dannelse

Betydning og bruk

dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassiker

Betydning og bruk

  1. som hører til antikken
    Eksempel
    • klassisk filologi
  2. Eksempel
    • hans verker er for lengst blitt klassiske;
    • en klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. ren, harmonisk
    Eksempel
    • en klassisk profil
  4. som passer godt;
    Eksempel
    • et klassisk eksempel;
    • en klassisk bemerkning;
    • en klassisk replikk

Faste uttrykk

  • klassisk dannelse
    dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

trivium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘std der tre veier møtes’, av tri- og via ‘veg’, jamfør tri-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de tre frie kunstene som ble regnet som sentrale i antikken og middelalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;

tympanon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘tromme’

Betydning og bruk

trekantet gavlfelt (av mur eller murstein) over inngangsparti eller vindu, i antikken bare brukt på templer

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

panhellensk

adjektiv

Betydning og bruk

om eldre forhold: som gjalt eller var felles for alle grekere og alle de greske bystatene i antikken
Eksempel
  • de olympiske lekene var en panhellensk festival

Nynorskordboka 27 oppslagsord

antikk 1

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊk

Opphav

substantivering av antikk (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den gresk-romerske tida (ca. 2000 f.Kr.–300 e.Kr) og kunst og kultur i denne tida
Døme
  • kunstskattar frå antikken

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

tympanon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘tromme’

Tyding og bruk

trekanta gavlfelt (av mur eller murstein) over inngangsparti eller vindauge, i antikken berre brukt på tempel

spartansk

adjektiv

Opphav

av namnet på bystaten Sparta i Hellas i antikken

Tyding og bruk

  1. som gjeld Sparta og spartanarane
  2. enkel, nøysam
    Døme
    • ein spartansk levemåte;
    • spartansk matstell
    • brukt som adverb:
      • leve spartansk;
      • huset var spartansk utstyrt

spartanar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Sparta (i Hellas i antikken), kjend for å vere hardfør og nøysam

trivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘stad der tre vegar møtest’, av tri- og via ‘veg’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samnemning for dei tre frie kunstane som vart rekna som sentrale i antikken og mellomalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, nemning på eit romersk administrativt distrikt som det i den eldste tida fanst tre av; jamfør tri-

Tyding og bruk

i antikken: romersk embetsmann