Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

allmue

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt almúgi, almúgr

Betydning og bruk

  1. særlig før, i bestemt form: småkårsfolket, folket på landet
    Eksempel
    • embetsmennene utsugde allmuen
  2. særlig om eldre forhold i sammensetninger: folke-
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

bondeallmue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: allmue (1) av bønder
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

allmuge, ålmuge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt almúgi, -múgr

Tyding og bruk

  1. særleg før, i bunden form eintal: småkårsfolket, folket på landet
    Døme
    • embetsmennene saug ut allmugen
  2. særleg før, i samansetningar:
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan (2)
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmuge’

Tyding og bruk

nedsetjande: folk frå lågt samfunnslag;
masse (4), pøbel, pakk
Artikkelside

folkemuge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samling av folk;
    Døme
    • gå gjennom folkemugen
  2. i bunden form eintal: dei breie laga;
    Døme
    • endre meininga til folkemugen
Artikkelside

plebisitt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin plebs ‘allmuge’ og scitum ‘vedtak’

Tyding og bruk

folkerøysting om eit vedtak som er gjort av høgare styresmakt;
jamfør referendum
Døme
  • unionsrøystinga var ein plebisitt
Artikkelside

bondeallmuge, bondeålmuge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: allmuge (1) av bønder
Artikkelside

plebeiar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin plebeius ‘borgarleg, simpel’, av plebs ‘allmuge’

Tyding og bruk

  1. medlem av underklassa i det gamle Roma;
    motsett patrisiar
  2. ukultivert, udanna person;
    jamfør plebs
Artikkelside