Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

alene, aleine

adverb

Opphav

lavtysk alene, egentlig ‘helt ensom’

Betydning og bruk

  1. for seg selv, enslig
    Eksempel
    • stå alene i verden;
    • du er ikke alene om å ha lest filosofi;
    • du er ikke alene om å mene det;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • sitte mutters alene;
    • la meg være alene!
  2. Eksempel
    • alene tanken på det ...;
    • jeg gjorde det ene og alene for hans skyld;
    • ikke av brød alene;
    • du alene kan hjelpe meg nå

Faste uttrykk

  • bli alene
    miste sine nærmeste
    • hun ble alene med tre barn
Artikkelside

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal, ‘iboende natur’; samme opprinnelse som adel

Betydning og bruk

kjerneved (av furu), malm (2;
motsatt geite
Artikkelside

al 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ale (2

Betydning og bruk

  1. det å nære, fø (fram, opp), oppdrett;
    jamfør avl (1, 1)
    Eksempel
    • sauen er billig i al
  2. ungdyr som en aler fram, setter på (med tanke på videre øksling)
    Eksempel
    • ha al etter et dyr – avkom
Artikkelside

ale 1

substantiv hankjønn

Uttale

eil

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

overgjæret øl (3, 1) med fruktig smak
Artikkelside

en svale gjør ingen sommer

Betydning og bruk

ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning;
Se: svale
Artikkelside

svale 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt svala

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • en svale gjør ingen sommer
    ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
Artikkelside

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (4

Betydning og bruk

  1. som ikke vekker interesse eller engasjement;
    Eksempel
    • det er stusslig å være alene;
    • det var en stusslig sommer
  2. i dårlig forfatning;
    Eksempel
    • et stusslig sted
Artikkelside

rotord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger eller bøyningsendelse;
jamfør rot (1, 7)
Eksempel
  • ‘dans’ er rotord til ‘danse’ og ‘dansing’
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

toene

adjektiv

Opphav

jamfør ene (2

Betydning og bruk

om to som er alene
Eksempel
  • de satt toene
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

aleine, åleine

adverb

Opphav

lågtysk alene, eigenleg ‘heilt einsam’

Tyding og bruk

  1. for seg sjølv;
    Døme
    • liggje, sitje, vere aleine
  2. Døme
    • eine og aleine

Faste uttrykk

  • bli aleine
    miste den eller dei nærmaste
    • ho vart aleine med tre born
Artikkelside