Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

aktiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av aktiv (

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til en handling;
motsatt passiv (1
Eksempel
- setningen står i aktiv
verb som er bøyd i aktiv (1, 1)

Artikkelside

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘virksom, handlende’, av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Betydning og bruk

virksom, driftig;
motsatt passiv (2, 1)
Eksempel
- aktive lagsfolk;
- aktive og passive medlemmer;
- en aktiv idrettsutøver;
- en aktiv vulkan;
- i aktiv tjeneste;
- gjøre en aktiv innsats;
- spille en aktiv rolle;
- aktiv på sosiale medier;
- politisk aktiv;
- fysisk aktiv;
- seksuelt aktiv
- brukt som adverb:
  delta aktivt;
  ta aktivt del i;
  arbeide aktivt for noe;
  bidra aktivt
- brukt som substantiv:
  både de aktive og lederne bodde på hotell
om verb: som uttrykker en handling eller en tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
motsatt passiv (2, 2)
Eksempel
- verb med aktiv betydning;
- aktiv form av verbet;
- aktive og passive setninger

Faste uttrykk

aktiv dødshjelp
tiltak for å avslutte livet til en person som er håpløst syk og selv ønsker å dø
gi en pasient aktiv dødhjelp
aktivt ordforråd
ordene en bruker
ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
utvide sitt aktive ordforråd

Artikkelside

brenne ut

Betydning og bruk

Se: brenne

brenne til det ikke er noe igjen
Eksempel
- bålet har brent ut;
- bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
Eksempel
- leddgikta hennes har brent ut

Artikkelside

i skuddet

Betydning og bruk

sterkt etterspurt;

populær;

Se: skudd

Eksempel

aktiv ferie er i skuddet

Artikkelside

til live

Betydning og bruk

til en aktiv og levende tilstand;

Se: liv

Eksempel

vekke drømmen til live;
vulkanen har våknet til live;
en idé kommer til live

Artikkelside

legge opp

Betydning og bruk

Se: legge

særlig i idrett: slutte
Eksempel
- han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
Eksempel
- hun la opp masker til et strikketøy

Artikkelside

genus verbi

Betydning og bruk

(latin) hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium;

Se: genus

Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

det å skyte;
avfyring av et prosjektil
Eksempel
- skyte skudd på skudd;
- de hørte et skudd
- - geværskudd
  - kanonskudd
  - pistolskudd
prosjektil fra et skytevåpen;
kule (1, 3)
Eksempel
- ha ett skudd igjen;
- lade med skarpe skudd;
- løsne et skudd
posisjon som gjør det mulig å skyte
Eksempel
- få skudd på bjørnen
kast, slag eller spark av en ball mot mål
Eksempel
- skuddet gikk inn like ved stolpen;
- laget hadde bare tre skudd på mål
det å raskt ta et bilde med kamera
Eksempel
- han fyrte av et skudd med kameraet
injeksjon med narkotisk stoff
Eksempel
- sette et skudd med heroin
plantedel som skyter fram fra knopp;
renning (3
Eksempel
- om våren skyter planten nye skudd
brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til
- - innskudd
  - overskudd
  - sammenskudd
  - tilskudd

Faste uttrykk

i skuddet
sterkt etterspurt;
populær
aktiv ferie er i skuddet
siste skudd på stammen
siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
sitte som et skudd
passe perfekt;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd;
forestillingen satt som et skudd
skudd i blinde
lite gjennomtenkt forsøk;
planløst tiltak
som et skudd
svært fort (og brått);
lynraskt
det gikk som et skudd

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen;
hun var tidlig på’n 17. mai

Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av pati ‘lide’

Betydning og bruk

som selv ikke deltar eller griper inn
Eksempel
- forholde seg passiv;
- laget har ca. 200 aktive og passive medlemmer
om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
til forskjell fra aktiv (2, 2)
Eksempel
- passiv form av verbet

Faste uttrykk

passiv motstand
motstand som består i å nekte å samarbeide
passiv røyking
det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker

Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

aktiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av aktiv (

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til ei handling;
motsett passiv (1
Døme
- setninga står i aktiv
verb som er bøygd i aktiv (1, 1)

Artikkelside

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘verksam, handlande’ av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Tyding og bruk

verksam, driftig;
motsett passiv (2, 2)
Døme
- aktive lagsfolk;
- aktive og passive medlemer;
- ein aktiv idrettsutøvar;
- ein aktiv vulkan;
- i aktiv teneste;
- gjere ein aktiv innsats;
- spele ei aktiv rolle;
- aktiv på sosiale medium;
- politisk aktiv;
- fysisk aktiv;
- seksuelt aktiv
- brukt som adverb
  delta aktivt;
  ta aktivt del i;
  arbeide aktivt for noko;
  bidra aktivt
- brukt som substantiv
  både dei aktive og leiarane budde på hotell
om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
motsett passiv (2, 1)
Døme
- verb med aktiv tyding;
- aktiv form av verbet;
- aktive og passive setningar

Faste uttrykk

aktiv dødshjelp
tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
gje ein pasient aktiv dødshjelp
aktivt ordforråd
orda ein bruker
ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
utvide det aktive ordforrådet sitt

Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

handling som er til hjelp;
beine (1
Døme
- gjere nokon ei teneste;
- be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass;
arbeid (2), stilling (5)
Døme
- møte til teneste;
- melde seg til teneste;
- slutte i aktiv teneste;
- pensjonere seg etter lang og trufast teneste
- - militærteneste
  - presteteneste
  - sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
- jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
- - bedriftshelseteneste
  - etterretningsteneste
  - kommunehelseteneste
kortord for militærteneste;
jamfør førstegongsteneste
Døme
- gjere teneste i marinen
behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
- selje tenestene sine;
- sikre gode offentlege tenester;
- ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
- vere til teneste for andre;
- eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
jamfør strøymeteneste
Døme
- lansere ei ny teneste for nettbank;
- refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen

Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
- vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
motsett solitær (2, 2)
Døme
- sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
- dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
- dei sosiale ulikskapane må vekk;
- landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
dele ei historie i eit sosialt medium;
vere aktiv på sosiale medium

Artikkelside

gamar

substantiv hankjønn

Uttale

geiˋmar

Tyding og bruk

person som gamar (

Døme

ein aktiv gamar;
gamarar som sit oppe heile natta

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- tida fell lang;
- korte, fordrive tida;
- det går over med tida – etter kvart
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
tidspunkt, augeblink
Døme
- på same tid – i same augeblink, samtidig;
- alt til si tid;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- i rette tid;
- tida er inne;
- mi tid skal kome;
- før tida – før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
- ha fri, vente ein times tid;
- det tek kort tid, tek si tid;
- det er lang tid sidan;
- bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
- ho er her heile tida – utan avbrot;
- ha tid på seg, på noko;
- ha tida for seg;
- ha dårleg, lita, god tid;
- vi har inga tid å kaste bort;
- få, ha tid til;
- sjå, ta seg tid til noko(n);
- gje, ta seg god tid – ta det med ro;
- kaste bort, spille tida;
- gje nokon tid til å bli ferdig;
- få tid på seg;
- det er stutt tid att;
- vinne tid;
- nytte, trekkje ut tida;
- enno er det tid;
- tid er pengar;
- på lang(e) tid(er) – på lenge;
- vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
- - arbeidstid
  - kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
- ta tida på noko(n);
- ei god, sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - speletid
  - vinnartid
tidsalder, periode, epoke
Døme
- dei eldste tider;
- frå alders tid;
- i gamle tider;
- opp, ned gjennom tidene;
- før i tida, i si tid – før i verda;
- i komande tider;
- tider skal kome;
- til, i dei siste tider;
- den tid, den sorg;
- tidene skiftar;
- på Kristi tid;
- i mi tid som formann;
- mi tid er over, forbi;
- (over)leve si tid;
- vere føre si tid;
- ingen veit (leve)tida si;
- slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
- det var tider det!
- all, heile si tid;
- i tider som desse;
- vår teknifiserte tid;
- harde, tronge tider;
- du slette tid!
- tida er mogen;
- følgje med i tida;
- tankar i tida;
- den viktigaste oppgåva for, i tida;
- det går mot betre, lysare tider;
- gode tider – konjunkturar;
- alle tiders (beste) sjanse
- - dyrtid
  - gamletid
  - glanstid
  - velmaktstid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
- på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
- på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
- på skakke;
  på skrå
  kassene står på skeive
- på ein uheldig og uynskt måte
  alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte;
skeis, ulagleg
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen;
han var tidleg på han om morgonen

Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

som ikkje er med på eller grip inn i noko
Døme
- han påstår at regjeringa er passiv;
- dei nektar å sitje passive og sjå på
om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
til skilnad frå aktiv (2, 2)
Døme
- passiv form av verbet

Faste uttrykk

passiv motstand
motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
passiv røyking
det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
passivt ordforråd
ord ein skjønar, men ikkje bruker

Artikkelside

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
Døme
- rein og urørt natur;
- kome seg ut i naturen;
- vern om naturen;
- oppleve den storslåtte naturen
den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
til skilnad frå den åndelege eller indre verda
Døme
- lovene i naturen
noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
Døme
- attende til naturen;
- kamp mellom natur og kultur
medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
jamfør menneskenatur
Døme
- høna er frå naturen si side aktiv
karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
Døme
- av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

liggje i sakas natur
vere gjeve av naturlege tilhøve
det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
tre av på naturens vegner
trekkje seg vekk for å gå på do

Artikkelside

medium 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opphavleg medius ‘midtre’

Tyding og bruk

middel som noko blir spreidd gjennom
Døme
- audiovisuelle medium;
- viktige medium som film og fjernsyn;
- dans er det mediet han uttrykkjer seg gjennom
- - massemedium
i fysikk: stoff eller element der det går føre seg ein prosess
i spiritisme: person som tener som mellomledd mellom ånder og menneske

Faste uttrykk

sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
dele ei historie i eit sosialt medium;
vere aktiv på sosiale medium

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

aktiv 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

aktiv 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

brenne ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

i skuddet

Betydning og bruk

Eksempel

til live

Betydning og bruk

Eksempel

legge opp

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

genus verbi

Betydning og bruk

skudd, skott 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

passiv 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 55 oppslagsord

aktiv 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

aktiv 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

aktiv 1

aktiv 2

skudd, skott 3

passiv 2

aktiv 1

aktiv 2

sosial 2

tid 1

passiv 2