Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Bokmålsordboka
41
oppslagsord
akter
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
på fartøy:
bak
(
3
III
, 5)
;
bakover
Eksempel
akter
i båten
;
skipet fikk en brottsjø akter
;
gå akter til maskinrommet
som substantiv
: bakerste del av fartøy
Eksempel
fra for til
akter
Artikkelside
akte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
akt
(
3
III)
Betydning og bruk
bry seg om
;
ta hensyn til
Eksempel
akt ikke på det han sier
vokte
,
passe
(
4
IV)
Eksempel
akte
munnen sin
;
hun
akter
seg for å gjøre det
verdsette
,
vørde
Eksempel
akte
og ære
ha til hensikt
;
tenke
(4)
Eksempel
akte
seg til fjells
;
hun
aktet
å protestere mot planen
;
det
akter
jeg ikke å finne meg i
Artikkelside
akt
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
actus
‘handling’, av
agere
‘handle, sette i bevegelse’
Betydning og bruk
handling
,
virksomhet
seremoni
Eksempel
en kirkelig
akt
kjønnsakt
;
samleie
Eksempel
bli avbrutt midt i akten
hoveddel av et skuespill
Eksempel
et skuespill i fem
akter
;
bli drept i siste
akt
(bilde av) naken
modell
(5)
Eksempel
tegne
akt
;
en kvinnelig, mannlig
akt
Artikkelside
akt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
akt
(
1
I)
Betydning og bruk
skriftlig utgreiing
;
(saks)dokument
Eksempel
undertegne akten
;
en ny gjennomgang av sakens
akter
Artikkelside
akt
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
oppmerksomhet
Eksempel
gi akt på sine omgivelser
;
gi nøye
akt
på det som sies
vørdnad
,
respekt
Eksempel
holde i
akt
og ære
Faste uttrykk
gi akt!
stå i
givakt
ta seg i akt
passe seg (for noe)
Artikkelside
sprenge seg
Betydning og bruk
overanstrenge seg
;
Se:
sprenge
Eksempel
han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside
sprenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sprengja
, opprinnelig ‘få til å springe’
Betydning og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykker
Eksempel
sprenge
en mine
;
sprenge
noe i lufta
;
sprenge ut en tunnel
;
sprenge
vekk fjell
bryte (opp)
Eksempel
sprenge
en låst dør
;
han sprenger lenkene
splitte
(2)
Eksempel
koalisjonen ble sprengt
ødelegge ved overanstrengelse
Eksempel
bikkja sprengte to rådyr
overskride, overbelaste
Eksempel
sprenge
et budsjett
;
alle hoteller er sprengt
presse, trenge
Eksempel
sprenge
seg forbi
;
gråten sprengte i brystet
ri eller kjøre fort
Eksempel
hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
salte
;
jamfør
lettsprengt
,
saltsprengt
Eksempel
sprenge fisk
brukt som adjektiv:
sprengt torsk
brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av
i ord som
gråsprengt
rødsprengt
Faste uttrykk
sprenge seg
overanstrenge seg
han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Betydning og bruk
åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
Eksempel
lastebilen rygget inn gjennom
porten
;
følg meg til
porten
portrom
Eksempel
inngang i
porten
lukke for portåpning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Eksempel
skipet har
port
for og akter
;
porten
står på vidt gap
;
slusene har fått nye
porter
to stenger som markerer hvor en slalåmløype går
;
slalåmport
Eksempel
slalåmløperen rev to
porter
Faste uttrykk
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
forsett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig med
betydning
‘noe som en setter seg fore’
Betydning og bruk
noe en akter å foreta seg
;
hensikt
,
formål
(1)
,
intensjon
Eksempel
fullføre forsettet sitt
;
med gode forsetter
;
ha et urokkelig forsett
i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger
;
til forskjell fra
uaktsomhet
Eksempel
påvise tiltaltes forsett
Faste uttrykk
med forsett
med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
handle med forsett
;
begå en forbrytelse med forsett
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
akter
adverb
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
Tyding og bruk
på fartøy:
bak
(
3
III
, 5)
;
bakover
Døme
akter i båten
;
gå akter til maskinrommet
brukt som substantiv: bakarste del av eit fartøy
Døme
gå frå for til akter
Artikkelside
akt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
actus
‘handling’, av
agere
‘handle, setje i rørsle’
Tyding og bruk
handling
,
verksemd
seremoni
Døme
ei kyrkjeleg akt
samleie
;
kjønnsakt
Døme
ta seg eit bad etter akta
hovudbolk i eit skodespel
Døme
eit skodespel i fem akter
;
bli drepen i siste akta
skriftleg utgreiing
;
(saks)dokument
Døme
underteikne akta
(bilete av) naken modell
Døme
måle akt
;
liggjande akt
Artikkelside
akt
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
merksemd
;
ans
,
gaum
Døme
gje akt på det eg seier
vyrdnad
,
respekt
Døme
halde i akt og ære
Faste uttrykk
gjev akt!
stå i
gjevakt
ta seg i akt
passe seg
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Tyding og bruk
opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
Døme
vi gjekk gjennom porten til gravlunden
portrom
Døme
inngang i porten
stenge for portopning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Døme
porten står på vidt gap
;
skipet har port akter
to stenger som markerer kor ei slalåmløype går
;
slalåmport
Faste uttrykk
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
atter
2
II
adverb
Opphav
same opphav som
att
Tyding og bruk
om fartøy:
akter
(1)
,
bak
(
3
III
, 5)
Døme
gå atter i båten
;
sitje atter i båten
oftast poetisk
eller
høgtideleg: på nytt
Døme
han tok henne atter i famn
;
ut på nye og atter nye eventyr
brukt
forsterkande
framfor ord som blir teke opp att
Døme
nei og atter nei
;
øving og atter øving er einaste måten å lære det på
Faste uttrykk
atter og atter
gong på gong
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
akterut
adverb
Opphav
av
akter
Tyding og bruk
ved akterenden
Døme
lugaren ligg
akterut
i retning mot akterenden
;
akterover
Døme
gå akterut
Faste uttrykk
sakke akterut
henge etter
fattige land sakkar akterut
Artikkelside
yawl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
jål
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
nederlandsk
jol
;
same opphav som
jolle
Tyding og bruk
seglbåt med
stormast
og ei lita
mesanmast
plassert heilt akter om roret
Artikkelside
familietragedie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tragisk skodespel om ein
familie
(2)
;
jamfør
tragedie
(1)
Døme
stykket er ein familietragedie i tre akter
katastrofe eller ulykke som råkar fleire i ein familie
;
jamfør
tragedie
(2)
konflikt i ein familie som endar tragisk, ofte med drap
Døme
dødsfalla ser ut til å vere ein familietragedie
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100