Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
48
oppslagsord
veik
1
I
,
veike
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tråd eller strimmel av tvinna
eller
vove garn som syg opp brennstoff i
stearinlys
eller liknande
og brenn med klar flamme
Artikkelside
veggteppe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teppe
(
1
I
, 1)
som heng på veggen til dekorasjon
;
jamfør
åkle
Døme
eit vove veggteppe
Artikkelside
tøy
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygi
‘reiskap, utrusting’
,
av
lågtysk
tuch
;
same opphav som
tysk
Zeug
Tyding og bruk
vove stoff
Døme
kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
som etterledd i ord som
bomullstøy
kjoletøy
klesplagg eller anna sydd av
tøy
(
2
II
, 1)
Døme
vask av tøy
;
stryke tøy
;
han stilte i fint tøy
som etterledd i ord som
arbeidstøy
sengetøy
yttertøy
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
subtil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘fint vove’
Tyding og bruk
som artar seg på ein dempa
eller
utydeleg måte
;
diskré
(2)
,
underfundig
,
forsiktig
(3)
Døme
subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte
;
dei hadde sansen for subtil humor
;
subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje
;
det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
svært utvikla, detaljert
eller
avansert
;
spissfindig
,
mangefasettert
Døme
ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet
;
måleriet var prega av subtile detaljar
Artikkelside
changeant
adjektiv
Vis bøying
Uttale
sjangsjanˊg
Opphav
frå
fransk
‘skiftande’
Tyding og bruk
om tøy: vove med kryssande trådar av ulik farge slik at det blir fargespel
Artikkelside
vend
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vende
(
1
I)
,
vending
(2)
Døme
bere alt utstyret i ei vend
snunad
,
omskifte
Døme
ei vend i krigen
(melodi til ei) verselinje
Døme
eg kan berre første venda
skrålinje eller rettside på vove tøy
Artikkelside
velur
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
villosus
‘loden’
Tyding og bruk
vove stoff i ull med ru overflate som liknar fløyel
Døme
kjøpe sofa i velur
;
teppet er av velur
Artikkelside
tartan
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
, uvisst opphav
Tyding og bruk
stoff i heil-
eller
halvull med mangefarga rutemønster
ullstoff som høyrer til drakta til dei skotske høglendingane, vove i fleire fargar i rutemønster særmerkt for kvar
klan
(1)
Artikkelside
toskafta
,
toskjeft
,
toskjefta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tøy: vove med to
skaft
(3)
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100