Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vis 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise (1 og vite

Betydning og bruk

(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;
karakteristisk trekk ved noe som skjer;
måte (1, 1), framgangsmåte;
vane, væremåte, skikk (2)
Eksempel
  • på nordlendingers vis;
  • det kan ikke fortsette på dette viset;
  • nå, på det viset;
  • han er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjarˊsj

Opphav

frå fransk ‘avlasting’

Tyding og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for viset ein har forvalta eit embete eller utført eit oppdrag på
Døme
  • årsmøtet gav styret decharge