Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
236 treff
Bokmålsordboka
229
oppslagsord
det evige liv
Betydning og bruk
livet etter døden
;
Se:
evig
,
liv
Eksempel
tro på Gud og det evige liv
Artikkelside
kløft
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
kløyve
Betydning og bruk
sted der noe kløyver seg og lager vinkel
Eksempel
en kløft i treverket
synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
Eksempel
ha
kløft
i haka
;
kløfta mellom brystene
bratt og langsgående fordypning i terrenget
;
revne
(
1
I
, 2)
,
skar
(
2
II
, 2)
Eksempel
elva fosset dypt nede i en
kløft
;
følge en kløft mellom fjellene
;
en kløft i bergveggen
i overført betydning
: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
Eksempel
kløfta
mellom de rike og de fattige blir større
;
en kløft mellom tro og viten
som etterledd i ord som
generasjonskløft
kulturkløft
del av løk
;
fedd
(2)
Eksempel
to kløfter hvitløk
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
Betydning og bruk
som har stor masse
;
fet
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
en tykk unge
;
ha tykke fingre
;
magen har blitt tykkere i det siste
;
jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor
tykkelse
;
med stort
tverrmål
Eksempel
isen er mange meter tykk
;
huset har tykke vegger
;
støvet lå i tykke lag
;
lese en tykk bok
;
smøre et tykt lag med smør
;
ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre
;
tett
(3)
Eksempel
tykt hår
;
gå inn i tykkeste skogen
;
bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
ta på seg en tykk genser
;
pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte
;
tyktflytende
Eksempel
tykk olje
;
gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom
;
kompakt
(1)
Eksempel
tykk luft
;
tykk røyk
;
tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
være tykk i målet
;
stemmen hans var tykk av gråt
om talemål:
utpreget
,
folkelig
(2)
Eksempel
prate en tykk dialekt
;
ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiskr
Betydning og bruk
virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
Eksempel
få mye
fisk
;
sette ut
fisk
i en dam
;
fisken
biter ikke
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøtt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ørreten er rød i fisken
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
Eksempel
han er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkes
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
frisk som en fisk
helt frisk
kald fisk
hard og hensynsløs person
løs i fisken
slapp, veik
ta for god fisk
godta, tro på
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
Artikkelside
trøst
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’,
beslektet
med
tro
(
1
I)
Betydning og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
få
trøst
;
et
trøstens
ord
;
en mager
trøst
;
det var da enda en
trøst
;
han trenger litt trøst nå
Artikkelside
gjøre en skjelm urett
Betydning og bruk
tro at noen er verre enn de er
;
ta feil av noen
;
Se:
skjelm
Artikkelside
skjelm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
opprinnelig
‘kadaver’
Betydning og bruk
skøyer
,
spilloppmaker
;
luring, slyngel
Eksempel
han var en stor
skjelm
;
det lurte en skjelm i øynene hennes
Faste uttrykk
en annen gang er en skjelm
det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
gjøre en skjelm urett
tro at noen er verre enn de er
;
ta feil av noen
Artikkelside
skjebnetro
,
skjebnetru
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tro på at
skjebnen
rår for alt
;
fatalisme
Artikkelside
se ut som/til
Betydning og bruk
Se:
se
gi inntrykk av
;
likne
Eksempel
gutten så ut som en liten engel
;
hun ser ut til å være en smarting
;
han ser ut til å kjede seg
gi grunn til å tro at noe vil skje
;
ligge an til, late til
Eksempel
det ser ut til at det blir regn i morgen
Artikkelside
seierslue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rest av fosterhinnen som fins på hodet til enkelte nyfødte barn, og som etter gammel tro skulle bringe lykke
;
seiershue
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
trofjøl
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fjøl i torvtak (under never og torv)
;
jamfør
tro
(
3
III
, 1)
Artikkelside
brye
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bryðja
Tyding og bruk
trau, tro (av uthola tre)
Artikkelside
raje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rå
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, tynn, tverrgåande trestokk i gjerde eller hesje
;
tro
(
3
III)
Artikkelside
truge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tro
(
1
I)
;
eigenleg
‘kløyvd trestykke’
Tyding og bruk
slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest
eller
folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen
;
snøsko
Døme
gå på snøen med truger
Artikkelside
nu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
norrønt
nór
‘skip’
Tyding og bruk
tro, trau (av uthola tre) til
til dømes
dyrefôr og matlaging
Artikkelside
vasstro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tro
(
1
I)
til å ha vatn i
Døme
hesten drakk av vasstroa
Artikkelside
grisetro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avlangt kar til grisemat
;
tro
(
1
I
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100