Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

snøye

verb

Opphav

norrønt sneyða

Betydning og bruk

gjøre snau (2, 1);
klippe eller hogge ned
Eksempel
  • snøye av hvert eneste strå;
  • de tok med øksa og snøyde hele skogen
Artikkelside

høyt på strå

Betydning og bruk

med høy sosial stilling;
Se: høy, strå
Eksempel
  • kundene var høyt på strå
Artikkelside

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
    • kundene var høyt på strå
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

trekke det korteste strået

Betydning og bruk

Artikkelside

et strå kvassere

Betydning og bruk

litt bedre;
Eksempel
  • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

  1. sette tråd i
    Eksempel
    • træ en nål;
    • jeg har trædd veven
  2. føre noe inn i eller tvers gjennom noe
    Eksempel
    • træ i skolissene;
    • træ perler på en snor;
    • de trædde jordbær på et strå;
    • han trær i strikken
  3. kle på seg;
    trekke på seg
    Eksempel
    • træ på seg hanskene;
    • hun trædde genseren over hodet

Faste uttrykk

  • træ ned over hodet på
    påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
    • ordningen er trædd ned over hodet på dem
Artikkelside

trekke strå om

Betydning og bruk

foreta loddtrekning om;
Se: strå
Artikkelside

trekke det lengste strået

Betydning og bruk

vinne, seire;
Se: strå
Artikkelside

sennegras, sennegress

substantiv intetkjønn

Opphav

av samme opprinnelse som i dialekter sina ‘gammelt vissent gress på rot’

Betydning og bruk

  1. plante i starrfamilien med smale blader og strå med skarpe kanter;
    Carex vesicaria
  2. tørket starr som i samisk tradisjon blir lagt i kommager og annet skotøy som isolasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

trekkje det kortaste strået

Tyding og bruk

Artikkelside

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om
Artikkelside

bre 2, brede 3

breda

verb

Opphav

norrønt bræða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen byrjar å bre kring stilker og strå
  2. få til å smelte
    Døme
    • bre is;
    • bre smøret i kjelen
  3. Døme
    • bre båten
  4. liggje på egg;
    ruge
    Døme
    • høna brer i tre veker
Artikkelside

fjon

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. jamfør snøfjon
    Døme
    • sjå nokre små fjon i lufta
  2. tynt strå av hår eller gras
    Døme
    • ha fjon på haka
Artikkelside

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm, særleg brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
    Døme
    • politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver
Artikkelside

høgt på strå

Tyding og bruk

med høg sosial stilling;
Sjå: høg, strå
Døme
  • kundane var høgt på strå
Artikkelside

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

sennegras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sine

Tyding og bruk

  1. plante i storrfamilien med smale blad og strå med skarpe kantar;
    Carex vesicaria
  2. tørka storr som i samisk tradisjon blir lagt i kommagar og anna skotøy som isolasjon
Artikkelside

tyggje 2, tygge 2

tyggja, tygga

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Tyding og bruk

knuse og elte (mat) med tennene
Døme
  • sitje og tyggje;
  • tyggje maten godt;
  • ho tygg tyggjegummi;
  • han togg på eit strå

Faste uttrykk

  • sjå ut som ein er toggen og spytta ut att
    sjå svært medteken ut
  • tyggje på
    tenkje over;
    tenkje på
    • eg vil tyggje på forslaget;
    • der fekk du noko å tyggje på
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. rest som står att av noko;
    stump
    Døme
    • stubb og strå
  2. stutt stykke;
    bit
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing eller vise
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar;
    • syngje ein stubb

Faste uttrykk

Artikkelside