Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (1, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner

ruklete, ruklet

adjektiv

Betydning og bruk

rynkete, skrukkete;
ujevn, ruglete
Eksempel
  • ruklete hender;
  • en ruklete sti

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei

gangbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. brukbar, gyldig, akseptabel
    Eksempel
    • gangbar mynt;
    • gangbar valuta;
    • et gangbart uttrykk;
    • en gangbar løsning;
    • vurdere hva som er politisk gangbart
  2. som en kan gå på
    Eksempel
    • en gangbar sti

nærområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område som ligger i nærheten av der en bor
    Eksempel
    • kjenne hver sti og vei i nærområdet
  2. større område som grenser opp til en annen region eller et annet land

løype 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løype (4

Betydning og bruk

  1. vei eller sti med tydelige skispor
    Eksempel
    • godt preparerte løyper;
    • en merket løype;
    • rope ‘løype’ for å komme forbi i skisporet
  2. merket vei for terrengløp
    Eksempel
    • en krevende løype
  3. bratt sted der en renner tømmer nedover
  4. i overført betydning: forløp, prosess, utvikling
    Eksempel
    • de ligger godt an i løypa til å vinne valget

natursti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som går gjennom et naturområde
  2. tilrettelagt løype i område med naturfenomener som er verdt å se

kløvsti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sti som er farbar med kløvdyr

kleiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kleif; beslektet med klive

Betydning og bruk

bratt bergside med sti eller vei over

Nynorskordboka 26 oppslagsord

råk 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt klaufrák ‘fedriving, burekster’; samanheng med reke (3

Tyding og bruk

skogsti, skogstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti gjennom skogen

rast 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫst ‘kvervelstraum’

Tyding og bruk

  1. jordrygg, fjellhylle (med sti)

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar

krøtersti, krøterstig, krøttersti, krøtterstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti opptrakka av krøter (1)
  2. dårleg veg

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

kløvsti, kløvstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti som er farande med kløvdyr

kleiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kleif; samanheng med klive

Tyding og bruk

bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar, særleg jentespeidar, i alderen om lag 11-13 år