Bokmålsordboka
stimann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stimann | stimannen | stimenn | stimennene |
Opphav
av sti (2Betydning og bruk
om eldre forhold: landeveisrøver
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stimann | stimannen | stimenn | stimennene |