Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
vekke
3
III
adverb
Opphav
av
vekk
Betydning og bruk
ikke til stede
;
vekk
(2)
,
borte
(2)
Eksempel
være langt
vekke
;
holde skadedyr
vekke
Faste uttrykk
ikke være vekke
være dyktig
;
ikke være borte
jenta er ikke helt vekke
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på vei’
Betydning og bruk
i retning bort fra
;
til et sted lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Eksempel
kom deg
vekk
!
kjøre
vekk
avfallet
;
drømme seg vekk
ikke til stede
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
3
III)
Eksempel
bøkene kom
vekk
under flyttingen
;
pengene er
vekk
!
være
vekk
fra arbeidet
;
han sløste vekk hele formuen
brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
Eksempel
hun snakket villig
vekk
Faste uttrykk
borte vekk
sporløst forsvunnet
tyvegodset er borte vekk
fort vekk
stadig, ofte
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen
;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor
;
langt på vei en
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
observere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
observare
‘iaktta, gi akt på’
Betydning og bruk
holde øye med
;
iaktta
Eksempel
observere
et fremmed fly på radaren
;
vaktene sitter for det meste og observerer
;
i går morges var politiet til stede og observerte trafikken på motorvei
legge merke til
;
registrere
Eksempel
bli observert på åstedet
;
de observerte elg langs veien
;
naboene har observert at det sjelden er folk i huset
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
turlaget
merker
opp stier
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
kulturelite
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samfunnsgruppe som er opptatt av
finkultur
og opptrer som de fremste representantene for denne
Eksempel
hele kultureliten var til stede da de åpnet det nye konserthuset
Artikkelside
potensiell
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan bli til virkelighet
;
mulig, utviklingsdyktig,
latent
Eksempel
landet er en
potensiell
stormakt
;
potensielle kjøpere av leiligheten
brukt som adverb:
regelverket kan potensielt skape problemer
Faste uttrykk
potensiell energi
energi som er til stede på grunn av krefter mellom legemer
eller
spenninger i legemer
;
stillingsenergi
;
til forskjell fra
bevegelsesenergi
Artikkelside
potensiell energi
Betydning og bruk
energi som er til stede på grunn av krefter mellom legemer
eller
spenninger i legemer
;
stillingsenergi
;
til forskjell fra
bevegelsesenergi
;
Se:
energi
,
potensiell
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hederlig omdømme
;
anseelse
,
berømmelse
.
beundring
Eksempel
vinne
ære
;
redde sin ære som idrettsnasjon
;
det står mye heder og ære på spill
;
bragden gir henne mye ære og berømmelse
tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse
;
ros
,
hyllest
,
gunstbevisning
Eksempel
det var en stor ære å få prisen
;
hun hadde den
ære
å få tale med kongen
;
få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
følelse av egen aktelse og verdighet
;
æresfølelse
,
selvrespekt
Eksempel
slummen er til liten ære for byen
;
gå noens
ære
for nær
;
legge sin ære i noe
;
dø med æren i behold
;
krenke noens ære
;
bli tilkjent erstatning for tapt ære
anstendighet
,
sømmelighet
Eksempel
ikke ha
ære
i livet
;
jeg ser på meg selv som en mann av ære
i høytidelige forsikringer
eller
løfter:
jeg lover på min tro og ære
handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
Eksempel
gjøre noen en ære
;
verten fikk æren av å takke for maten
Faste uttrykk
gjøre ære på
rose
eller
hylle (noen)
gjøre ære på morens ettermæle
;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
gå på æren løs
ramme eller krenke noens ærefølelse
fattigdommen går på æren løs
ha/få æren for
være den som bør roses for (noe)
hun har mye av æren for suksessen
;
treneren skal få æren for seieren
holde i ære
vise stor respekt
vi holder hans minne høyt i ære
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
til ære for noen
for å hedre eller hylle noen
reise et monument til ære for krigens ofre
;
opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
vise noen den siste ære
være til stede i noens begravelse
ære være
brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
ære være politikere som klarer å tenke langsiktig
;
ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside
vise noen den siste ære
Betydning og bruk
være til stede i noens begravelse
;
Se:
ære
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
ste
2
II
,
stede
2
II
steda
verb
kløyvd infinitiv:
steda
Vis bøying
Opphav
norrønt
stedja
‘få til å stå’
Tyding og bruk
ta i teneste
;
feste
(
2
II
, 4)
Faste uttrykk
ste seg
ta teneste
ho stedde seg i teneste på garden
Artikkelside
stede
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stad
(
1
I)
Tyding og bruk
grasflate langs ei elv
;
elvebakke
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100