Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
348 treff
Bokmålsordboka
173
oppslagsord
ulekker
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er
lekker
;
som er frastøtende i
for eksempel
smak, utseende eller oppførsel
;
ekkel
(1)
,
udelikat
,
ufyselig
Eksempel
fellesarealene er uhygieniske og ulekre
;
de klaget på fyll og ulekker oppførsel
Artikkelside
tuttifrutti
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
‘alle frukter’
Betydning og bruk
dessert av blandet frukt og bær og eventuelle tilsetninger
(kunstig) smak av flere frukter
;
tuttifruttismak
Eksempel
tyggisen smakte tuttifrutti
Artikkelside
tidsmessig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har med tid å gjøre
brukt som adverb:
tidsmessig er det lite å spare
som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
Eksempel
vi trenger et mer tidsmessig lovverk
som passer med tidens smak eller mote
;
moderne
(2)
Eksempel
et
tidsmessig
interiør
;
ha
tidsmessige
meninger
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
;
du er sterkere enn meg
;
hun er sterkest i beina
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
;
filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
usmak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dårlig
eller
vond smak
;
bismak
(1)
Eksempel
pålegget fikk
usmak
i varmen
Artikkelside
usmakelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med vond smak
;
uspiselig
(2)
Eksempel
servere usmakelige retter
;
maten var usmakelig
moralsk forkastelig
;
uten finfølelse
;
tarvelig
(2)
,
usømmelig
,
utidig
(1)
,
upassende
Eksempel
et
usmakelig
tilbud
;
en
usmakelig
framgangsmåte
;
vise usmakelig oppførsel
Artikkelside
uspiselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uegnet til mat
;
som er skadelig å spise
Eksempel
soppen er giftig og dermed helt uspiselig
med vond smak
Eksempel
maten var så salt at den var uspiselig
svært
usympatisk
;
usmakelig
(2)
Eksempel
han er helt
uspiselig
som ikke kan godtas
;
uakseptabel
Eksempel
avtalen er uspiselig for begge parter
Artikkelside
ipa
,
IPA
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
,
forkorting
for
Indian Pale Ale
Betydning og bruk
øl
(
3
III
, 1)
av typen
ale
(
1
I)
med smak av
humle
(
2
II
, 2)
Artikkelside
ale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
eil
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
overgjæret
øl
(
3
III
, 1)
med fruktig smak
Artikkelside
vaniljeis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
iskrem med smak av
vanilje
(3)
Artikkelside
Nynorskordboka
175
oppslagsord
ulekker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
lekker
;
som er fråstøytande
til dømes
i smak, utsjånad eller framferd
;
ekkel
(1)
,
udelikat
,
ufyseleg
Døme
ulekre matretter
;
dei klaga på fyll og ulekker framferd
Artikkelside
tuttifrutti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘alle frukter’
Tyding og bruk
dessert av blanda frukt og bær og eventuelle tilsetningar
(kunstig) smak av fleire frukter
;
tuttifruttismak
Døme
tannkremen med ein smak av tuttifrutti
Artikkelside
kvarg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
slavisk
Tyding og bruk
mager
ferskost
med fyldig smak, framstilt av syrna mjølk
;
cottage cheese
,
hytteost
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
i morgon blir det mildare vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
plagsam, pinefull, skadeleg
;
jamfør
vondt
Døme
vond smak
;
det var vondt å miste barnet
;
ryggen er vorten vondare den siste tida
;
den vondaste dagen i mitt liv
brukt som adverb:
lukte vondt
;
au, det gjer vondt
;
det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
bli lurt av ein vond mann
brukt som substantiv:
striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
kaste vondt på folk
Faste uttrykk
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar
;
sein, treg, tung
Døme
få ein trå start
;
ei trå dør
;
vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens
;
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøt
som ikke gjev etter
;
sta
(2)
,
fast
(3)
Døme
vere trå til å arbeide
;
vere trå på sitt
Faste uttrykk
gå trått
gå føre seg med lite fart eller framdrift
;
gå tregt
det gjekk trått med salet av bustaden
kjennast tungt
dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte,
jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping
;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
usmakeleg
,
usmakleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med vond smak
Døme
kaffien var heilt usmakeleg
moralsk forkasteleg
;
utan finkjensle
;
utekkjeleg
,
sjofel
,
usømeleg
,
taktlaus
Døme
eit
usmakeleg
tilbod
;
ein usmakeleg spøk
;
kome med ein usmakeleg kommentar
Artikkelside
usmak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lei eller vond smak
;
smak som ikkje høyrer til
Døme
det er usmak på mjølka
Artikkelside
gåning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
akt
(
2
II)
,
gaumsemd
Døme
få, ha gåning på
el.
om noko
–
leggje merke til
tykke
(
1
I)
,
smak
Døme
dette er ikkje etter min gåning
gagn
,
mon
Døme
sjå seg gåning i noko
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100