Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
175 treff

Bokmålsordboka 174 oppslagsord

gjøre seg i stand

Betydning og bruk

gjøre seg klar;
forberede seg;
Se: stand
Eksempel
  • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
  • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

teppefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i teateret: det at sceneteppet går ned eller trekkes for når en akt eller forestilling er slutt
    Eksempel
    • få stående applaus etter teppefall
  2. i overført betydning: det at noe tar slutt;
    Eksempel
    • det endte med nedlegging og teppefall for den lokale skolen
Artikkelside

teoretisere

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. utvikle eller diskutere teorier om noe
    Eksempel
    • boka teoretiserer litterære opplevelser
  2. gjøre overdrevet abstrakt (3, 1) og teoretisk (1);
    Eksempel
    • teoretisere skolen;
    • problemet blir altfor ofte bare teoretisert
Artikkelside

taper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har tapt i spill eller konkurranse
    Eksempel
    • taperne spiller om tredjeplassen
  2. person som greier seg dårlig;
    Eksempel
    • en taper i skolen;
    • samfunnets tapere;
    • føle seg som en taper
  3. person som tar et nederlag på en bestemt måte
    Eksempel
    • vise seg som en dårlig taper
  4. spillkort som en må regne med at motparten tar stikk på
    Eksempel
    • kaste en taper
Artikkelside

hevde seg

Betydning og bruk

gjøre seg bemerket;
være blant de beste;
Se: hevde
Eksempel
  • hevde seg bra på skolen;
  • de norske deltakerne hevdet seg med glans
Artikkelside

i år

Betydning og bruk

i inneværende år;
Se: år
Eksempel
  • i år er skolen hundre år
Artikkelside

av den gamle skolen

Betydning og bruk

preget av gammeldagse oppfatninger;
Se: skole
Eksempel
  • en sjef av den gamle skolen
Artikkelside

normerte prøver

Betydning og bruk

standardiserte prøver i skolen med landsnormer og detaljerte fasiter;
Artikkelside

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
    • de ble kalt opp over radio
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje
Artikkelside
Side 1 av 18