Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)

hams

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hams; beslektet med ham (1

Betydning og bruk

  1. hylster av sammenvokste blader omkring nøtter hos hassel, eik og bøk;
    blad som sitter rundt en frukt, for eksempel jordbær og molte
    Eksempel
    • jordbær med hams
  2. skolm og blomsterdeler rundt frøene hos kløverplante
  3. ytre kroppsdekke;
    Eksempel
    • bjørnen rister lett på hamsen

Faste uttrykk

  • lett i hamsen
    om dyr, ting eller mennesker: skrinn, tynn

høyvender

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redskap som snur og rister opp høy (1 som ligger til tørk på bakken

hoderystende

adjektiv

Betydning og bruk

som rister på hodet fordi en er oppgitt eller bekymret
Eksempel
  • en hoderystende lærer

filleriste

verb

Betydning og bruk

  1. riste (3, 1) hardt, som en rister en fille
    Eksempel
    • hun tok gutten i nakken og filleristet ham
  2. i overført betydning: kritisere (1)
    Eksempel
    • de vil filleriste justisminsteren

rangle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rangle (2

Betydning og bruk

leketøy (for spedbarn) som rangler når en rister det

Nynorskordboka 5 oppslagsord

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff

riste 2

rista

verb

Opphav

norrønt rísta

Tyding og bruk

skjere i;
risse inn
Døme
  • riste runer

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)

rist 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

plate laga av til dømes jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Døme
  • leggje brøda på ei rist når dei er steikte

rist 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

på menneskefot: øvre delen av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Døme
  • ha høg rist