Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
379 treff
Bokmålsordboka
164
oppslagsord
vekstring
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ring
(
1
I
, 2)
i trestamme, skall, knokkel
eller lignende
som viser vekst
;
årring
Artikkelside
ren
,
rein
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreinn
Betydning og bruk
fri for smuss eller forurensning
Eksempel
være
ren
i ansiktet
;
skifte til en ren skjorte
;
ren
, frisk luft
;
vi trenger rent vann
;
vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
;
gjøre tiltak for å få fjorden renere
;
hendene blir renest ved vanlig håndvask
fri for hindringer
eller lignende
Eksempel
seile i rent farvann
moralsk lytefri
;
skyldfri
(1)
,
ulastelig
Eksempel
ha
ren
samvittighet
uten tilsetninger
;
ublandet
Eksempel
rene
farger
;
en ring i
rent
gull
;
han gjorde det av
ren
idealisme
som er klar og tydelig
;
markert
Eksempel
rene linjer
fullstendig
(1)
;
formelig
;
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
det blåste
rene
stormen
;
han sang som den
reneste
Pavarotti
;
det var
rene
elendigheten
brukt som adverb:
hel
(
2
II
, 6)
,
fullstendig
(2)
Eksempel
det gikk
rent
ille
;
hun var
rent
gal
Faste uttrykk
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake
;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett
;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner
Artikkelside
syklus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
av
gresk
kyklos
‘krets, ring’
Betydning og bruk
tidsrom mellom noe som regelmessig gjentar seg
Eksempel
syklusen hos kvinner blir styrt av hormoner
som etterledd i ord som
livssyklus
menstruasjonssyklus
samling dikt
eller
romaner med en viss sammenheng
som etterledd i ord som
diktsyklus
Artikkelside
svive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svífa
Betydning og bruk
snu seg i en ring
;
gå rundt
;
dreie seg
Eksempel
hjulet begynte å
svive
gli til siden
Eksempel
bilen sveiv i svingen
holde seg oppe i lufta uten å falle
;
seile
(4)
drive
(
3
III
, 8)
;
flakke
(1)
,
vanke
(1)
Eksempel
gå og
svive
Faste uttrykk
svive for en
stå vagt for en
det sviver for meg at vi var der for lenge siden
svive og gå
gå smått og sakte
;
fortsette uforandret
;
rusle og gå
takk, det
sviver
og går
Artikkelside
rockering
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor ring som kan holdes oppe rundt livet ved at en foretar sirklende bevegelser med hoftene
Artikkelside
slettvar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hvarf
‘krets, ring’
Betydning og bruk
gråbrun flyndre av
varfamilien
;
Scophthalmus rhombus
Artikkelside
tortellini
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
liten ring av
pasta
(2)
fylt med
for eksempel
ost
eller
kjøtt
Artikkelside
sirkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
sirkulus
‘liten ring’, av
circus
‘krets’
Betydning og bruk
krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
Eksempel
tegne en sirkel
plan figur som begrenses av en
sirkel
(1)
Eksempel
flatevidden til en sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
ring av personer eller gjenstander
;
krets
(1)
Eksempel
de stod i en
sirkel
gruppe personer som hører sammen ut fra arbeidsområde, interesser eller lignende
;
krets
(2)
Eksempel
ferdes i de høyere sirkler
som etterledd i ord som
lesesirkel
studiesirkel
Faste uttrykk
en ond/vond sirkel
det at to
eller
flere uheldige forhold, symptomer
eller lignende
forverrer hverandre
manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel
;
du må bryte den vonde sirkelen
Artikkelside
sykkelslange
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rørformet ring av gummi i sykkeldekk til å pumpe luft i
Artikkelside
trynering
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: ring en setter rundt trynet på grisen for å hindre at den graver i jorda
Artikkelside
Nynorskordboka
215
oppslagsord
vekstring
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ring
(
1
I
, 2)
i trestamme, skal, knokkel
eller liknande
som viser vekst
;
årring
Artikkelside
veikhelsa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sjukleg
(1)
;
ring
(
3
III
, 2)
Døme
ein veikhelsa stakkar
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
;
du blir berre rarare med åra
;
det er den raraste filmen eg har sett
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
vak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vake
(
3
III)
Døme
vak av fisk
ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
Døme
vak i vak bortetter vatnet
bøye
(
2
II)
,
duvl
;
garn
, not
fiskestim i vassflata
Artikkelside
broderring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
broder
Tyding og bruk
ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
(religiøs)
samskipnad
Artikkelside
svelte
2
II
svelta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svelta
;
av
svelte
(
1
I)
Tyding og bruk
gje for lite mat
;
la lide av svolt
Døme
tyskarane svelte fangane under krigen
;
svelte husdyr
;
svelte seg for å gå ned i vekt
Faste uttrykk
svelte ut
gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
dei svelte ut folket
Artikkelside
ussel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
usæl
Tyding og bruk
moralsk forkasteleg eller uverdig
;
simpel, sjofel, småleg, tarveleg
Døme
det var usselt gjort
;
ein ussel tjuv
som er prega av små kår
;
fattigsleg, arm, ring, stakkarsleg
Døme
usle kår
;
ussel løn
;
gjere det for ein ussel tikroning
;
ein ussel farkost
sjukleg, skral
Døme
kjenne seg ussel i kroppen
Artikkelside
syklus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kyklos
‘krins, ring’
Tyding og bruk
tidsrom mellom noko som regelbunde tek seg opp att
Døme
syklusen hos kvinner blir styrt av hormon
som etterledd i ord som
livssyklus
menstruasjonssyklus
samling av dikt
eller
romanar med ein viss samanheng
som etterledd i ord som
diktsyklus
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100