Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

tredjepart 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

part (2) som står utenfor et forhold mellom to aktører
Eksempel
  • bli rammet som en uskyldig tredjepart;
  • saken avgjøres av en nøytral tredjepart
Artikkelside

sitte med svarteper

Betydning og bruk

også i overført betydning: være den tapende part (etter konflikt eller lignende);
Artikkelside

ta parti

Betydning og bruk

velge standpunkt;
være enig med en av partene;
Se: parti
Eksempel
  • jeg vil ikke ta parti;
  • de tar parti for den svake part;
  • hun tok parti med ledelsen
Artikkelside

part i saken

Betydning og bruk

person eller gruppe som har personlige interesser i en sak;
Se: part
Artikkelside

løse ut

Betydning og bruk

Se: løse
  1. betale en medeier for å overta vedkommendes part
    Eksempel
    • han løste ut søsknene da faren døde
  2. sette i gang;
    Eksempel
    • løse ut et snøskred;
    • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

ideell part

Betydning og bruk

i jus: tenkt part med hensyn til verdi;
Se: ideell
Artikkelside

veslebror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført betydning: part som er mindre, eller underlegen sammenlignet med en annen part
Artikkelside

lillebror

substantiv hankjønn

Opphav

av liten

Betydning og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført betydning: part som er mindre, eller underlegen sammenlignet med en annen part
    Eksempel
    • som fotballnasjon er Norge fremdeles lillebror
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av syne – miste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terreng – bli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vogn – se vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i ura – ble borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilo – gått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • tape seg
    • forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    • bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
Artikkelside

svarteper

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet etter navnet Per

Betydning og bruk

  1. et slags kortspill (2)
    Eksempel
    • spille svarteper
  2. Eksempel
    • bli svarteper
  3. sparknekt i svarteper (1)
  4. skitten person, særlig barn
    Eksempel
    • en ordentlig svarteper

Faste uttrykk

  • sitte med svarteper
    være den tapende part (etter konflikt eller lignende)
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

tredjepart 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

part (2) som står utanfor eit tilhøve mellom to aktørar
Døme
  • bli ramma som uskuldig tredjepart;
  • ein nøytral tredjepart er meklar i konflikten
Artikkelside

føle nokon på tennene

Tyding og bruk

undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part;
Sjå: tann
Døme
  • duellantane følte kvarandre på tennene
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

storebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre (særleg eldste) bror
    Døme
    • eg har ein storebror og ei veslesøster
  2. i overført tyding: part som er den store, betre eller sterkaste samanlikna med ein annan
    Døme
    • Tynset er storebror til Alvdal

Faste uttrykk

  • storebror ser deg
    i overført tyding: det person, organisasjon eller institusjon overvaker nokon
Artikkelside

veslebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført tyding: part som er mindre eller underlegen samanlikna med ein annan part
    Døme
    • den romslege bilmodellen har fått ein mindre og meir praktisk lillebror
Artikkelside

litlebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført tyding: part som er mindre eller underlegen samanlikna med ein annan part
Artikkelside

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (2 og lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjere noko i luter;
    • søre luten av fylket
  3. part av forteneste eller avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats eller innskot;
    Døme
    • fiskarane fekk 8000 kr i lut;
    • fiske på lut;
    • få halv lut;
    • ha lut i noko
  4. pengeinnskot eller part i eit lutlag (1)
    Døme
    • eige ein lut i samvirkelaget
  8. Døme
    • trekkje lut

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende
Artikkelside

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge
Artikkelside

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap
    Døme
    • alle betalte sin part
  2. person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
    Døme
    • ein av partane blir garantert ikkje nøgd
  3. Døme
    • ha part i ein båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på eigne vegner
    • eg for min part hadde slutta å kvi meg
  • part i saka
    person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak
Artikkelside
Side 1 av 4