Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);

råd 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ráð; av (5

Betydning og bruk

  1. det å diskutere noe og legge en plan;
    Eksempel
    • holde råd;
    • vi tok barna med på råd
  2. forslag til hjelp;
    Eksempel
    • hun gav meg et godt råd;
    • jeg vet ikke om du bør følge hans råd;
    • vi må spørre noen til råds
  3. valgt eller oppnevnt forsamling

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringen

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

ex auditorio

adverb

Opphav

fra latin; jamfør auditorium

Betydning og bruk

fra auditoriet, fra tilhørerplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) stilling eller arbeid som en blir valgt eller oppnevnt til
    Eksempel
    • han tok på seg mange offentlige verv

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge

takstingeniør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fagperson som er oppnevnt til å fastsette takst (2);

takstmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fagperson som er oppnevnt til å fastsette takst (2);

opponere ex auditorio

Betydning og bruk

opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent;

Nynorskordboka 0 oppslagsord