Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
spørre nytt
Betydning og bruk
spørre etter nyheter
;
Se:
spørre
Eksempel
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
Artikkelside
spørre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spyrja
, ‘følge spor, granske’
Betydning og bruk
vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
Eksempel
"hva gjør du?" spør han
;
hun spurte om veien
;
han har spurt om planene våre
be om informasjon, mening, råd, tillatelse
eller lignende
Eksempel
han spør om hjelp
;
hun spurte om han kunne gå fra bordet
;
han måtte spørre sjefen om fri
;
spør du meg, er dette den beste plata noensinne
stille spørsmål ved eksamen
eller lignende
Eksempel
han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen
;
læreren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkende om noe overraskende og positivt
;
gjett om, du kan tro at
spør om jeg var glad da jeg fikk brevet
;
spør om han ble glad da han så hunden
spørre nytt
spørre etter nyheter
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
spørre og grave
spørre mye
ungene spurte og grov
spørre seg for
søke informasjon om
;
få greie på
;
forhøre seg
spørre seg fram
komme fram til et mål, et svar
eller lignende
ved å spørre andre
han spurte seg fram til busstasjonen
spørre seg selv
fundere på selv
;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
spørre til råds
be om råd eller hjelp fra noen
hun spurte faren sin til råds
spørre ut
stille mange og grundige spørsmål om noe
;
forhøre
aktor spurte ut vitnet
;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside
som en løpeild
Betydning og bruk
om spredning av rykter, nyheter
eller lignende
: svært rask
;
Se:
løpeild
Artikkelside
tygge drøv på
Betydning og bruk
ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang
;
stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet
;
drøvtygge
(2)
;
Se:
drøv
Eksempel
tygge drøv på gårsdagens nyheter
;
de tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå
Artikkelside
fabrikkere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
fabricare
‘lage, smi’
Betydning og bruk
framstille ved
fabrikk
(1)
;
produsere i industrien
Eksempel
fabrikkere
biler
i overført betydning: lage på kunstig vis
;
dikte opp
Eksempel
fabrikkere
en historie
;
beviset var fabrikkert
;
de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter
Artikkelside
unnabakke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakke som går nedover
;
utforbakke
,
nedoverbakke
Eksempel
en bratt unnabakke
brukt som
adverb
:
nedover
(1)
Eksempel
det gikk brått unnabakke
i overført betydning
: situasjon som (fort) blir dårligere
Eksempel
dårlige nyheter sendte børsene i unnabakke
brukt som
adverb
: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende)
;
nedover
(3)
Eksempel
det gikk unnabakke med laget
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þunnr
Betydning og bruk
som har liten tykkelse
eller
liten omkrets
;
smal
Eksempel
tynt papir
;
tynne
klær
;
en tynn gren
;
tynne streker
om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler
;
ikke tykk
;
mager,
spinkel
(1)
Eksempel
en
tynn
og blek liten gutt
;
ha tynne armer
om væske eller masse: som renner lett
;
lettflytende
;
utvannet
Eksempel
tynn
kaffe
;
tynn
olje
;
tynn suppe
;
malingen ble for
tynn
om gass
eller lignende
: lite konsentrert
;
lett
Eksempel
tynn
røyk
;
tynn fjelluft
lite tett
;
glissen
,
spredt
Eksempel
tynn skog
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på trening
;
det er tynt med nyheter i avisen
brukt som
adverb
:
landet var tynt befolket
;
benkene var tynt besatt
om lyd: uten kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høyfrekvent
(1)
Eksempel
svare med nervøs, tynn stemme
;
en tynn orgeltone
som mangler
tyngde
(5)
;
innholdsløs
;
svak
(8)
Eksempel
foredraget var vel tynt
;
filmen hadde en tynn historie
Faste uttrykk
be tynt
be innstendig og ydmykt
en tynn en
en drink med lite alkohol
ha tynn hud
være veldig følsom
;
være
tynnhudet
,
nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
ligge tynt an
være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
på tynn is
på usikker grunn
;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside
nyhet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hendelse som gjøres kjent for første gang
;
nytt
Eksempel
han ville fortelle henne den gode nyheten selv
;
avisene bringer de triste
nyhetene
i dag
noe som er nytt
Eksempel
stolen er en
nyhet
i møbelbransjen
Faste uttrykk
falsk nyhet
sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
de sprer falske nyheter på nettet
gårsdagens nyheter
noe som ikke lenger er interessant eller viktig
ha nyhetens interesse
være interessant fordi det er nytt
saken har fremdeles nyhetens interesse
;
krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside
løpeild
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Lauffeuer
Faste uttrykk
som en løpeild
om spredning av rykter, nyheter
eller lignende
: svært rask
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Betydning og bruk
brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
kommer du? Ja
;
ja takk
;
Ola! Ja, her er jeg
;
er du helt frisk? Ja da
;
ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
løgn, ja det er ordet
;
ja, så menn skal vi det
;
seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
riktig, ja!
var det du som gjorde det? Det var jeg, ja
;
nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
ja, hvem vet
;
ja, måtte du egentlig det?
ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
ja da, ja da, som du vil
;
nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
ja, du er meg en fin fyr
;
ja, du kan bare prøve
;
ja, du er nå lik deg selv
;
ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
ja, det var det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår
eller
fastholder noe
Eksempel
ja, nå skal det bli godt med mat
;
denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp
;
ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe
;
akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
hun var rolig, ja helt avslappet
;
han var sint, ja rasende
Faste uttrykk
si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og
amen
til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet
;
alle de inviterte har takket ja
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100