Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

manifest 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av manus ‘hånd’ og fendere ‘slå’

Betydning og bruk

Eksempel
  • manifeste nevrotiske trekk;
  • en manifest sannhet
Artikkelside

utenfor, utafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir útan

Betydning og bruk

  1. på eller ved utsiden av hus, bygning eller lignende;
    bortenfor eller på andre siden av et avgrenset område;
    ikke innenfor
    Eksempel
    • de ventet utenfor huset;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten;
    • arbeide utenfor kommunen;
    • livet utenfor fensgelsmurene
  2. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema og lignende
    Eksempel
    • utenfor fare;
    • hun talte fullstendig utenfor manus;
    • pasienten er utenfor livsfare;
    • barn utenfor ekteskap
  3. uten tilhørighet eller deltakelse i en gruppe;
    ikke med i
    Eksempel
    • stå utenfor NATO;
    • falle utenfor arbeidsmarkedet
  4. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • bli med utenfor;
    • utenfor skinte sola

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • jeg følte meg utenfor i klassen;
    • hun kjente seg utenfor og ensom
  • holde seg utenfor
    ikke delta i noe;
    ikke blande seg inn i noe
    • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
  • holde utenfor
    • la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    • ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • om du holder pensum utenfor, hva leser du?
  • være utenfor
    være trøtt eller uopplagt;
    være nedfor, i ulage eller deprimert
    • jeg er helt utenfor i dag
Artikkelside

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. bred linning nederst på et erme
  2. krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støte noen på mansjettene
    fornærme noen
Artikkelside

manusvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å rette feil og dårlig språk i et manus;
Artikkelside

manøver

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk manœuvre; fra latin, av manus ‘hånd’ og opera ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. bevegelse for å endre fart eller kurs på fartøy eller kjøretøy
    Eksempel
    • gjøre en manøver for å unngå kollisjon
  2. bevegelse en militærstyrke gjør for å nå et visst mål
  4. inngrep i en situasjon til egen fordel;
    Eksempel
    • en taktisk manøver
Artikkelside

manufaktur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og engelsk, fra middelalderlatin , opprinnelig ‘laget for hånd’; av latin manus ‘hånd’ og facere ‘lage’

Betydning og bruk

  1. fabrikkmessig framstilt vevd eller strikket tøy;
Artikkelside

manuskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘håndskrevet’; av latin manus ‘hånd’ og scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

hånd- eller maskinskrevet tekst som skal trykkes, lages film etter eller framføres muntlig;
forkortet ms.
Eksempel
  • romanen foreligger i manuskript;
  • holde tale uten manuskript;
  • manuskriptet til filmen bygger på en roman
Artikkelside

manual 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av manus ‘hånd’; i betydningen ‘håndbok’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. treningsapparat med skiver eller to kuler som er bundet sammen med en stang
    Eksempel
    • styrke armmusklene med manualer
  2. bok med instruksjoner og opplysninger;
Artikkelside

manuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av manus ‘hånd’

Betydning og bruk

som blir gjort eller betjent med hendene
Eksempel
  • manuelt arbeid;
  • manuell dirigering av trafikken
  • brukt som adverb:
    • dirigere trafikken manuelt
Artikkelside

manikyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av manus ‘hånd’ og cura ‘omsorg’

Betydning og bruk

stell av hender, særlig av negler;
jamfør pedikyr
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert
Artikkelside

rable

rabla

verb

Tyding og bruk

  1. teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
    Døme
    • rable noko ned i ein fart;
    • han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
  2. brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
    Døme
    • ho er rablande galen

Faste uttrykk

  • rable for nokon
    gå rundt for ein;
    bli skrullete eller vettlaus
    • no rablar det for meg;
    • etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon
Artikkelside

uprenta

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er prenta
Døme
  • uprenta manus
Artikkelside

gjennomarbeide

gjennomarbeida

verb

Tyding og bruk

arbeide grundig gjennom
  • brukt som adjektiv
    • eit gjennomarbeidd manus
Artikkelside

amanuensis, amanuens

substantiv hankjønn

Uttale

amanunenˊsis eller  amanuenˊs

Opphav

av latin (servus) a manu ‘(slave) for handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

person i vitskapleg mellomstilling ved universitet eller høgskule
Døme
  • amanuensar og professorar
Artikkelside

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; frå latin manuarius ‘med handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • feire jul på norsk maner
  2. kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
    Døme
    • bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
  3. særleg i fleirtal: måte å te seg på
    Døme
    • ha gode manerar;
    • lære seg fine manerar
Artikkelside

manusvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å rette feil og dårleg språk i eit manus;
Artikkelside

manuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av manus ‘hand’

Tyding og bruk

som blir gjord eller brukt med hendene eller kroppen
Døme
  • manuell dirigering av trafikken;
  • manuelt arbeid
  • brukt som adverb:
    • ølet blir tappa manuelt
Artikkelside

manufaktur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og fransk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘noko som er laga for hand’; av latin manus ‘hand’ og facere ‘gjere, lage’

Tyding og bruk

  1. fabrikktilverka vovne eller strikka klede eller tøy;
Artikkelside