Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
494 treff
Bokmålsordboka
210
oppslagsord
M
1
I
,
m
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
m
Eksempel
stor M
;
liten m
;
m kommer før n i alfabetet
;
m er en nasal språklyd
Artikkelside
M
2
II
forkorting
Betydning og bruk
om eldre forhold:
forkorting
for skolekarakteren ‘meget godt’
;
jamfør
meget
(
1
I)
Eksempel
hun fikk M i norsk
Artikkelside
M
3
III
symbol
Betydning og bruk
romersk talltegn for 1000
symbol for
mach
og
machtall
symbol for
mega-
(1)
Artikkelside
perse
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
pers
(
3
III)
Betydning og bruk
sette personlig rekord
Eksempel
hun
perset
med to sekunder på 1500 m
Artikkelside
perlehirse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante som blir 1–2
m
høy og har et langt, valseformet aks og frø som blir brukt til grøt
;
Cenchrus americanus
Artikkelside
pigghå
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hai som er ca. 1
m
lang og har en kraftig pigg foran hver ryggfinne
;
Squalus acanthias
;
jamfør
hå
(
2
II)
Artikkelside
sjømil
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldre lengdeenhet til sjøs (7420
m
)
nautisk mil
Artikkelside
lang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
langr
Betydning og bruk
som har en viss lengde
;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
ha
langt
hår
;
et
langt
tau
;
ha
lange
bein
;
legge ut på en lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med
lange
skritt
om person:
høy
(
2
II
, 1)
Eksempel
begge barna er lange og tynne
;
hun er lengre enn jeg
sid
(1)
Eksempel
ha lange bukser
;
hun går ofte i lang kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennes langvarig
Eksempel
en
lang
stund
;
en fire timer
lang
operasjon
Faste uttrykk
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret
eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
være snill som dagen er lang
være veldig snill
Artikkelside
sievert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
siˊvert
Opphav
etter
navnet
til den svenske fysikeren
R.M. Sievert
, 1896–1966
Betydning og bruk
målenhet for virkningen av biologisk
stråledose
;
symbol
Sv
Eksempel
1
sievert
= 100 rem
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líkr
, opprinnelig ‘som har samme form’
Betydning og bruk
som minner om
eller
ligner på noen andre
eller
noe annet
;
ensartet
Eksempel
like
barn leker best
;
hun er
lik
faren sin
;
han er svært
lik
seg på bildet
som stemmer helt overens
;
identisk med
Eksempel
en nautisk mil er
lik
1852 m
;
formuen min er
lik
null
;
alle er
like
for loven
;
lik
lønn for
likt
arbeid
brukt som
adverb
dele
likt
særlig
i
komparativ
og
superlativ
:
bra
(1)
, dugende, god
Eksempel
hun tok den
likeste
hun fant
;
kameraten var ikke stort
likere
Faste uttrykk
holde ved like
holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje
og lignende
;
hindre forfall
holde boligen ved like
sikre at noe fortsatt eksisterer
;
opprettholde
holde kontakten ved like
;
de holdt tradisjonen ved like
;
jeg prøver å holde franskkunnskapene
ved like
likt og ulikt
litt av hvert
;
viktig og uviktig
vi pratet om likt og ulikt
var det likt seg
brukt for å si at noe er utenkelig
;
aldri i verden, på ingen måte
nei, var det likt seg!
være seg selv lik
ikke ha forandret seg
du er nå deg selv lik
Artikkelside
Nynorskordboka
284
oppslagsord
M
1
I
,
m
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
m
Døme
stor M
;
liten m
;
m kjem før n i alfabetet
;
m er ein nasal språklyd
Artikkelside
M
2
II
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘mykje godt’
Døme
ho fekk M i norsk
Artikkelside
M
3
III
symbol
Tyding og bruk
romersk talteikn for 1000
symbol for
mach
og
machtal
symbol for
mega-
(1)
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
sjømil
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre lengdeeining til sjøs (7420
m
)
nautisk mil
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
sievert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
siˊvert
Opphav
etter
namnet
til den svenske fysikaren
R.M. Sievert
, 1896–1966
Tyding og bruk
måleining for verknaden av biologisk
stråledose
;
symbol
Sv
Døme
1 sievert = 100 rem
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
halde ved like
halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje
og liknande
;
hindre forfall
halde huset ved like
sikre at noko stadig eksisterer
;
oppretthalde
halde interessa ved like
;
dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
urettkomen
,
urettkommen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
som
kom
(
m
)
en
Tyding og bruk
utan lovleg
eller
rimeleg grunnlag
Døme
få ein
urettkomen
plass
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100