Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
friske opp
Betydning og bruk
Se:
friske
gjøre ny igjen
;
fornye
Eksempel
fargene frisker opp
;
parken skal friskes opp med trær og rennende vann
ta opp igjen
Eksempel
friske opp kunnskaper
;
friske opp engelsken
;
friske opp hukommelsen
Artikkelside
fornye seg
Betydning og bruk
gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
;
Se:
fornye
Eksempel
fornye seg hos frisøren
;
miste evnen til å fornye seg
;
bli tvunget til å fornye seg
Artikkelside
få fornyet tillit
Betydning og bruk
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli gjenvalgt
;
Se:
fornye
Eksempel
få fornyet tillit i regjering
;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside
skifte ut
Betydning og bruk
bytte ut, fornye
;
Se:
skifte
Artikkelside
nye opp
Betydning og bruk
pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
;
Se:
nye
Artikkelside
gå i frø
Betydning og bruk
Se:
frø
lage frø, fornye seg
i overført betydning
, om person: stagnere, miste evnen til å utvikle, fornye seg
Eksempel
kunstneren synes å ha gått fullstendig i frø
Artikkelside
selvfornyelse
,
sjølfornyelse
substantiv
hankjønn
selvfornying
,
sjølfornying
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å fornye seg selv ved egen kraft
eller
utvikling
Eksempel
bandet manglet evne til
selvfornyelse
Artikkelside
skifte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skipta
Betydning og bruk
ta i stedet for noe annet
;
bytte
(
2
II
, 2)
Eksempel
skifte
bosted
;
ansiktet skifter farge
;
han skiftet skjorte
kle seg om
Eksempel
jeg må hjem og
skifte
først
flytte (jernbanevogner)
gi hverandre gjensidig
;
utveksle
Eksempel
skifte
hogg
;
skifte
øyekast
fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
Eksempel
skifte et bo
endre seg, veksle
Eksempel
været
skiftet
alt i ett
brukt som
adjektiv
:
skiftende
bris
;
et
skiftende
landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i annen virksomhet
;
begynne med noe nytt
skifte ham
få ny
ham
(
1
I
, 1)
helt forandre utseende
eller
vesen
bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
skifte på
bytte på (å gjøre noe)
skifte roret
legge roret over til motsatt side
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
skifte ut
bytte ut, fornye
Artikkelside
nye
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
nye opp
pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside
frø
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjó
og
fræ
Betydning og bruk
(liten, rund) plantedel som inneholder emne til en ny plante
;
frøemne som er omdannet etter frøingen
begynnelse
,
spire
(
1
I
, 1)
Eksempel
så tvilens
frø
ung skapning som er spire til noe
;
yngel, barn, ungdom
Eksempel
et ungt, lite frø
som etterledd i ord som
bøllefrø
Faste uttrykk
gå i frø
lage frø, fornye seg
i overført betydning
, om person: stagnere, miste evnen til å utvikle, fornye seg
kunstneren synes å ha gått fullstendig i frø
sette frø
frø seg og vokse
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
sjølvfornying
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fornye seg sjølv gjennom eiga kraft
eller
utvikling
Døme
kunstnaren har evne til stadig sjølvfornying
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
dele, fordele
Døme
skifte ein eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
nye
nya
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
nye opp att
setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside
muskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
musculus
, opphavleg ‘lita mus’
Tyding og bruk
samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
Døme
ha kraftige musklar
;
spenne musklane
;
byggje musklar
;
det reiv i muskelen på baksida av låret
som etterledd i ord som
lårmuskel
magemuskel
i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
Døme
ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg
Faste uttrykk
vise musklar
vise at ein har makt eller er sterk
vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside
friske
friska
verb
Vis bøying
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft
;
kveikje, styrkje
Døme
friske på elden
;
friske seg med noko
brukt som
adjektiv
:
ein friskande bris
;
eit friskande bad
Faste uttrykk
friske opp
gjere ny att
;
fornye
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare
;
auke på
vinden friska på til kuling
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvungen til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
friske opp
Tyding og bruk
Sjå:
friske
gjere ny att
;
fornye
Døme
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
Døme
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
Artikkelside
fornye seg
Tyding og bruk
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
;
Sjå:
fornye
Døme
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvungen til å fornye seg
Artikkelside
få fornya tillit
Tyding og bruk
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
;
Sjå:
fornye
Døme
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
skifte ut
Tyding og bruk
byte ut, fornye
;
Sjå:
skifte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100