Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sloier

Betydning og bruk

  1. mer eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekke hele eller deler av hodet med, brukt som pynt, symbol eller beskyttelse
    Eksempel
    • en hatt med slør;
    • bære svart slør i begravelsen;
    • burka og andre heldekkende slør;
    • bruke rødt slør mot sola
  2. lag av dis eller røyk;
    lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen
  3. i overført betydning: noe som hindrer klarhet
    Eksempel
    • et glemselens slør;
    • kaste et mystisk slør over en sak

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe noe som har vært hemmelig;
    avsløre noe
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
  • i noens disfavør
    til ulempe eller skade for noen
    • spillet utviklet seg i vår disfavør
Artikkelside

soldis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dager
Artikkelside

dus 3

adjektiv

Opphav

av du; påvirket av dus (1

Betydning og bruk

  1. som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’);
    til forskjell fra dis (3
  2. vant med;
    fortrolig med
    Eksempel
    • hun var dus med ballen;
    • folk skal bli dus med euroen;
    • han er dus med kjendisene
Artikkelside

quo vadis

interjeksjon

Uttale

kvova`dis

Opphav

av latin

Betydning og bruk

hvor går du hen?
hvilken vei velger du?
Eksempel
  • quo vadis, Russland?
Artikkelside

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  3. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet
Artikkelside

varmedis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i sterk solvarme
Artikkelside

distrahere

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Betydning og bruk

forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Eksempel
  • la seg distrahere;
  • bli distrahert av noen
  • brukt som adjektiv
    • det kan virke distraherende på leseren
Artikkelside

distribuere

verb

Opphav

av latin dis- og tribuere ‘fordele’

Betydning og bruk

fordele noe;
sende rundt
Eksempel
  • distribuere posten;
  • produsere og distribuere elektrisk strøm
Artikkelside

dispensere

verb

Uttale

dispenseˊre eller  dispangseˊre

Opphav

av latin dis- og pensare ‘veie, tenke over’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dispensere fra regelen om overtidsarbeid
  2. veie opp legemidler i passende doser
    Eksempel
    • apoteket kan dispensere medisinen
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

røyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Tyding og bruk

  1. synleg forbrenningsprodukt som stig opp i lufta, og som er samansett av gassar, damp og faste partiklar
    Døme
    • røyken stig opp frå pipa
  3. (det å røykje) tobakk eller sigarett
    Døme
    • ta seg ein røyk;
    • kjøpe ei pakke røyk;
    • rulle seg ein røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    • brenne opp
    • bli til ingenting;
      gå i vasken
      • heile investeringa gjekk opp i røyk da det vart dårlegare tider
  • gå som ein røyk
    gå lett og fort
    • arbeidsdagen gjekk som ein røyk
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
Artikkelside

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
  • i nokon sin disfavør
    til ulempe eller skade for nokon
    • avgjerda gjekk i min disfavør
Artikkelside

tropeluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. varm luft frå tropane (1 (som gjev dis når ho blir avkjølt);
    svært varm luft
    Døme
    • lågtrykk som blir danna der kald polarluft møter varm tropeluft
Artikkelside

varmedis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dis (2 i sterk solvarme
Artikkelside

diskutere

diskutera

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (frå kvarandre)'

Tyding og bruk

utveksle meiningar om noko;
Døme
  • diskutere ei sak;
  • diskutere seg fram til ei avtale;
  • i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar
Artikkelside

distrahere

distrahera

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

forstyrre, uroe
Døme
  • bli distrahert av ein radio som står på;
  • ikkje noko ein treng la seg distrahere av
  • brukt som adjektiv
    • som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside

disen

adjektiv

Tyding og bruk

full av dis (2;
disig;
uklar
Artikkelside

blåleg

adjektiv

Tyding og bruk

noko blå;
Døme
  • eit blåleg skjær;
  • fjellet ligg i blåleg dis
Artikkelside

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ein eim av vår
  3. Døme
    • ein eim av fridom
Artikkelside
Side 1 av 5