Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
533 treff
Bokmålsordboka
262
oppslagsord
millionby
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
by med en million innbyggere
eller
mer
;
jamfør
million-
(2)
Eksempel
Aten er en
millionby
Artikkelside
varte opp med
Betydning og bruk
by på
;
yte
;
Se:
varte
Eksempel
laget vartet opp med glimrende spill
Artikkelside
jevne ut
Betydning og bruk
Se:
jevne
gjøre jevn
Eksempel
planere og jevne ut bakken
gjøre mer ensartet
;
gjøre forskjeller mindre
Eksempel
jevne ut inntektene
;
jevne ut forskjellene mellom by og land
Artikkelside
by ut
Betydning og bruk
gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste
eller lignende
;
Se:
by
Eksempel
familiens boksamling ble budt ut
Artikkelside
takk som byr
Betydning og bruk
brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse
eller lignende
;
Se:
by
Artikkelside
by under
Betydning og bruk
gi et lavere
bud
(3)
;
Se:
by
Artikkelside
by over
Betydning og bruk
gi et høyere
bud
(3)
;
Se:
by
Artikkelside
by inn
Betydning og bruk
invitere
;
Se:
by
Eksempel
by inn til fest
Artikkelside
by på seg selv
Betydning og bruk
la andre ta del i egne tanker og følelser
;
vise fram personligheten sin
;
Se:
by
Artikkelside
by fram
Betydning og bruk
Se:
by
sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
Eksempel
han byr fram et fat med wienerbrød
stille til rådighet
Eksempel
bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
legge fram for salg
Eksempel
varene ble budt fram for salg
Artikkelside
Nynorskordboka
271
oppslagsord
segnomspunnen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vidkjend gjennom
segner
;
segnomsust
Døme
ein gammal, segnomspunnen by
Artikkelside
millionby
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
by med ein million innbyggjarar
eller
meir
;
jamfør
million-
(2)
Døme
Aten er ein millionby
Artikkelside
seljar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
selje
(
2
II)
Tyding og bruk
person som sel noko
Døme
kjøpar og seljar
person som har til yrke å by fram varer for sal
som etterledd i ord som
bilseljar
dørseljar
gateseljar
Faste uttrykk
seljars marknad
det at etterspurnaden er større enn tilbodet
Artikkelside
byrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Tyding og bruk
eldre nemning for domstol i ein by
;
jamfør
tingrett
Artikkelside
øydeleggje
,
øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
Vis bøying
Opphav
av
dansk
ødelægge
og
bokmål
ødelegge
;
jamfør
norrønt
leggja í eyði
Tyding og bruk
påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg)
;
skade, rasere
Døme
øydeleggje
egga på kniven
;
bombinga hadde øydelagt byen heilt
brukt som adjektiv:
ein øydeleggjande krig
;
ein øydelagd by
påføre psykisk skade
Døme
han kom til å
øydeleggje
guten med den oppsedinga si
gjere ende på (noko verdifullt)
Døme
dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei
;
han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd
;
ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte
Faste uttrykk
øydeleggje seg
skade seg
;
kome til skade
han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
vilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
vilje
(
1
I)
og
kår
;
eigenleg
‘viljeval’
Tyding og bruk
føresetnad
,
krav
(
1
I)
;
omstende
Døme
vere med på visse vilkår
;
fylle vilkåra som lova set
;
ikkje på vilkår!
–
ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
avtale
(
1
I)
,
mellomvære
,
tilhøve
by ein gode vilkår
i
jus
: bindande fråsegn i ei avtale
Døme
dom på vilkår
–
vilkårsdom
;
dom utan vilkår
føresetnad for utvikling
;
miljø
Døme
vekstvilkår
føderåd
,
kår
(2)
Artikkelside
varte
varta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘passe, stelle’
Faste uttrykk
varte opp
servere
(1)
varte opp ved bordet
stå til teneste for
;
hjelpe, assistere
han blir varta opp av sjukepleiarar
varte opp med
by på
;
yte
ungdomslaget varta opp med ein ny revy
Artikkelside
utfordre
utfordra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
oppmode sterkt (ofte: til å gjere det same som ein sjølv), by ut, eggje
Døme
utfordre ein til duell, kamp
;
NN gjev 100 kr og utfordrar andre lærarar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100