Nynorskordboka
æresborgar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein æresborgar | æresborgaren | æresborgarar | æresborgarane |
Opphav
av ære (1Tyding og bruk
person som har fått borgarrett som ei ærevising (oftast ved eit høgtidleg seremoniell) og utan dei pliktene som til vanleg følgjer med