Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

stinn brakke

Betydning og bruk

stappfullt lokale;
fullt hus;
Se: brakke
Eksempel
  • spille for stinn brakke;
  • i puben var det stinn brakke og stor stemning

stinn

adjektiv

Opphav

norrønt stinnr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stinn av pengerha overflod av;
    • være stinn av treningtung i musklene av trening;
    • måkene var stinne av fisk;
    • spise så en blir helt stinn
  2. Eksempel
    • lufta var stinn av matos;
    • tåka stod stinn
  3. slang:

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale og høy stemning

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Betydning og bruk

nøyaktig forklaring eller betydning av et begrep eller et ord
Eksempel
  • gi en definisjon av noe;
  • en presis definisjon;
  • definisjonen er for vid

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut fra betydningen;
    ifølge innholdet i begrepet eller ordet
    • en brakke er per definisjon ikke luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon

brakke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk

Betydning og bruk

enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
Eksempel
  • 1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien;
  • mange elever starter skolehverdagen i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • spille for stinn brakke;
    • i puben var det stinn brakke og stor stemning

tyskerbrakke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

brakke bygd av tyskerne under andre verdenskrig

per definisjon

Betydning og bruk

ut fra betydningen;
ifølge innholdet i begrepet eller ordet;
Eksempel
  • en brakke er per definisjon ikke luksuriøs;
  • dette er per definisjon korrupsjon

brakkesyke, brakkesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sløv, tiltaksløs tilstand som kan oppstå etter at en har oppholdt seg på et begrenset område med liten variasjon og aktivitet (opprinnelig brukt om soldater med lange opphold i brakke (1)

brakke 2

verb

Opphav

av brakk (2

Betydning og bruk

bearbeide jord og la den ligge usådd
Eksempel
  • brakke en mark

brakkebaron

substantiv hankjønn

Opphav

av brakke (1

Betydning og bruk

person som tjente seg rik på å bygge brakker for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrigen (1940–1945);
jamfør baron (2)

mannskapsbrakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brakke (1 for et mannskap

Nynorskordboka 11 oppslagsord

definisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin definire ‘avgrense’

Tyding og bruk

nøye forklaring eller tyding av eit omgrep eller eit ord
Døme
  • gje korte definisjonar;
  • ein presis definisjon;
  • definisjonen er for trong

Faste uttrykk

  • per definisjon
    ut frå tydinga;
    ifølgje innhaldet i omgrepet eller ordet
    • ei brakke er per definisjon ikkje luksuriøs;
    • dette er per definisjon korrupsjon

brakke 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk

Tyding og bruk

enkel trebygning brukt til mellombels innlosjering, som mellombels undervisnings- eller kontorlokale eller liknande
Døme
  • arbeidarane budde i brakker;
  • soldatane låg i brakka;
  • barnehagen held til i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • bandet samla stinn brakke i klubbhuset;
    • det var stinn brakke på dansegolvet

tyskarbrakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brakke bygd av tyskarane under den andre verdskrigen

stinn brakke

Tyding og bruk

stappfullt lokale;
fullt hus;
Sjå: brakke
Døme
  • bandet samla stinn brakke i klubbhuset;
  • det var stinn brakke på dansegolvet

per definisjon

Tyding og bruk

ut frå tydinga;
ifølgje innhaldet i omgrepet eller ordet;
Døme
  • ei brakke er per definisjon ikkje luksuriøs;
  • dette er per definisjon korrupsjon

brakkebaron

substantiv hankjønn

Opphav

av brakke (1

Tyding og bruk

person som tente seg rik på å byggje brakker (1 for den tyske okkupasjonsmakta i Noreg under den andre verdskrigen (1940–1945);
jamfør baron (2)

mannskapsbrakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brakke (1 for eit mannskap

demontere

demontera

verb

Uttale

demonteˊre eller  deˊmontere

Opphav

frå fransk; av de- og montere

Tyding og bruk

  1. ta frå kvarandre
    Døme
    • demontere ei brakke;
    • brua vart demontert
  2. gjere ubrukeleg ved å fjerne viktige delar frå, skyte sund eller liknande
    Døme
    • demontere ei mine

brakkesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

brakkesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sløv, tiltakslaus tilstand som kan oppstå etter at ein har opphalde seg på eit avgrensa område med liten variasjon og aktivitet (opphavleg brukt om soldatar med lange opphald i brakke (1)

kvilebrakke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brakke eit arbeidslag kan kvile i