Bokmålsordboka
brakkesyke, brakkesjuke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brakkesjuke | brakkesjuken | brakkesjuker | brakkesjukene |
| en brakkesyke | brakkesyken | brakkesyker | brakkesykene |
Betydning og bruk
sløv, tiltaksløs tilstand som kan oppstå etter at en har oppholdt seg på et begrenset område med liten variasjon og aktivitet (opprinnelig brukt om soldater med lange opphold i brakke (1)