Nynorskordboka
brakkesjuke
substantiv hankjønn eller hokjønn
brakkesykje
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein brakkesjuke | brakkesjuken | brakkesjukar | brakkesjukane |
| hokjønn | ei brakkesjuke | brakkesjuka | brakkesjuker | brakkesjukene |
| ei brakkesykje | brakkesykja | brakkesykjer | brakkesykjene | |
Tyding og bruk
sløv, tiltakslaus tilstand som kan oppstå etter at ein har opphalde seg på eit avgrensa område med liten variasjon og aktivitet (opphavleg brukt om soldatar med lange opphald i brakke (1)