Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykkeri knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykkefrekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de likepå det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag

alen

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt alin, ǫln, egentlig ‘underarm’

Betydning og bruk

gammelt lengdemål;
opphavlig: lengde fra albue til ytterste fingerspiss
Eksempel
  • legge en alen til sin vekst(fra Matt 6,27) bli dyktigere;
  • 1 norsk alen = 0,6275 m

Faste uttrykk

  • alen av samme stykke
    (en eller flere) av samme slaget, like gode (egentlig om stoff)

kvarte

verb

Opphav

av kvart (1 , opprinnelig ‘måle en kvart alen med utspente fingrer’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kvarte en sykkel

halvfjerde

adjektiv

Betydning og bruk

tre og en halv, 3 ½
Eksempel
  • halvfjerde alen

Nynorskordboka 18 oppslagsord

stamfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk som blir fanga eller alen opp til kunstig formering i oppdrett

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi, al(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogar
    • del av erm som dekkjer olbogen
      • slite hol på olbogen
  2. del av erm som dekkjer olbogen
    Døme
    • slite hol på olbogen
  3. røyrstykke forma som ein olboge (1, 1);
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre

alen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alin, ǫln, eigenleg ‘underarm’

Tyding og bruk

  1. gammalt lengdemål
    Døme
    • ei norsk alen = 0,6275 m

Faste uttrykk

  • alen av same stykke
    (ein eller fleire) av same slaget, ikkje betre enn resten

alnebrei

adjektiv

Tyding og bruk

éi alen (1, 1) brei

alnestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

målestav (1) som måler ei alen;

alnetjukk

adjektiv

Tyding og bruk

éi alen (1, 1) tjukk
Døme
  • isen låg alnetjukk

alnemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. mål (1, 1) rekna i alen
  2. målestav som er ei alen

oppalen

adjektiv

Opphav

jamfør ale (2

Tyding og bruk

som er alen eller fostra opp
Døme
  • bukken var oppalen på garden;
  • brørne var oppalne i ein god heim

kamphund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er alen fram for å slåst med andre dyr, særleg hundar