Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

øy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ey

Betydning og bruk

større eller mindre landområde som er omgitt av vann på alle kanter
Eksempel
  • øyer, holmer og skjær
Artikkelside

øye 2

verb

Betydning og bruk

lage øye (1, 7) i noe, for eksempel en tømmerstokk
Artikkelside

stillehavsøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øy i Stillehavet
Artikkelside

utøy 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øy langt ut mot havet
Artikkelside

øyloffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å reise fra øy til øy (som turist i et område med mange øyer);
jamfør øyhopping
Artikkelside

lavlendt, låglendt

adjektiv

Betydning og bruk

om landskap: som er forholdsvis flatt
Eksempel
  • en lavlendt og frodig øy
Artikkelside

insulaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av insula ‘øy’

Betydning og bruk

Artikkelside

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger
Artikkelside

insulin

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insula ‘øy’, fordi stoffet dannes i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen

Betydning og bruk

  1. hormon som er med og regulerer stoffskiftet i kroppen
Artikkelside

insulær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk insulaire; av latin insularis, av insula ‘øy’

Betydning og bruk

som hører til eller er særmerkt for øyer eller øyboere
Eksempel
  • insulær skrift
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

øy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ey; av å (2

Tyding og bruk

  1. landområde (vanleg større enn holme, skjer og mindre enn kontinent) som har vatn rundt seg på alle sider
  2. eng, engslette, låglende langs elv
Artikkelside

øye

øya

verb

Opphav

jamfør aue

Tyding og bruk

    • dei øya og gret
  2. ofte refleksivt:
    • øye seg
Artikkelside

maltesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Malta, stat og øy i Middelhavet
Artikkelside

skogberr

adjektiv

Tyding og bruk

utan skog
Døme
  • ei skogberr øy
Artikkelside

naurisk

adjektiv

Uttale

na-uˊrisk

Tyding og bruk

som gjeld Nauru (øy, stat i Stillehavet) og nauruarar
Artikkelside

holme 1, holm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmr og holmi

Tyding og bruk

  1. lita, berglendt øy, ofte med vegetasjon
    Døme
    • dei ytste holmar og skjer
  2. flekk som skil seg frå omgjevnaden, til dømes ein grasflekk i ein åker
Artikkelside

øybu, øybuar

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -bu (1 og -buar

Tyding og bruk

person som bur på eller er frå ei øy
Artikkelside

fastlandssamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bru eller tunnel som knyter øy(ar) til fastland
Artikkelside

øyhopping

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Tyding og bruk

det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar)
Artikkelside

forland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og land (1

Tyding og bruk

  1. flate ved sjøen utan hamner og bukter
  2. land eller øy framfor anna land;
    lågt land langs kysten mellom hav og fjell
Artikkelside
Side 1 av 3