Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

åndsretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tendens innenfor ånslivet i et samfunn

tankeretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilhøre ulike politiske tankeretninger

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

humanisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. åndsretning i renessansen som hadde som mål å skape en verdslig og menneskelig kultur med den klassiske oldtidskulturen som forbilde
  2. livssyn som legger vekt på menneskets egenverdi og verdier som frihet, rett og sannhet

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’; jamfør -sof

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner åndsretning, lære eller lignende, i ord som
Eksempel
  • antroposofi, filosofi, teosofi

romantikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. framherskende åndsretning i Europa fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet som legger vekt på følelser, fantasi og individets frie utfoldelse, og som viser sterk interesse for det nasjonale og folkelige

Nynorskordboka 6 oppslagsord

åndsretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tendens innanfor åndslivet i eit samfunn

tankeretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • representere ulike politiske tankeretningar

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

humanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning i renessansen med det målet å skape ein verdsleg og menneskeleg kultur med førebilete i gresk og romersk oldtid
  2. livssyn med vekt på eigenverdien hos mennesket og verdiar som fridom, rett og sanning

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; sjå -sof

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv som står for ei lære, åndsretning og liknande; til dømes antroposofi, filosofi og teosofi

romantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning som legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet, og som viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege, rådande i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet
    Døme
    • nasjonalromantikk
  2. røyndomsflukt, svermeri;
    idyllisk kjærleik