Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
sykle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøre på tråsykkel
Eksempel
sykle
til og fra jobben
transportere på tråsykkel
Eksempel
jeg skal
sykle
varene bort til deg
Artikkelside
sprenge seg
Betydning og bruk
overanstrenge seg
;
Se:
sprenge
Eksempel
han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
,
viðr
Betydning og bruk
nær inntil
;
i nærheten av
Eksempel
sitte
ved
bordet
;
katten varmer seg
ved
ovnen
;
hun har arr
ved
munnen
;
de bor
ved
kysten
;
slaget
ved
Fimreite
brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement
eller lignende
;
jamfør
på
(5)
Eksempel
studere
ved
universitetet
;
være ansatt
ved
biblioteket
;
være til stede
ved
en tilstelning
brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen
;
knyttet til
Eksempel
se fordelene
ved
noe
;
han hadde noe fremmed
ved
seg
;
den omstridte siden
ved
saken
brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
Eksempel
være
ved
bevissthet
;
de var ved godt mot
brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
Eksempel
ved
femtiden
;
ved
avreisen
;
ved
første anledning
som følge av
;
på grunn av
Eksempel
miste alt
ved
brann
;
bli reddet
ved
et hell
;
le
ved
tanken på noe
når det gjelder
;
med hensyn til
Eksempel
det er ingenting å gjøre ved det
brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
Eksempel
klare seg
ved
egen hjelp
;
holde seg i form
ved
å sykle
;
nevne noen
ved
navn
;
steke noe
ved
svak varme
brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
Eksempel
underholdning
ved
elever fra kulturskolen
;
idrettslaget møtte
ved
formannen
brukt
som adverb
i forbindelse med visse verb
Eksempel
legge
ved
svarporto
Faste uttrykk
bli ved
fortsette
jeg kan bli ved å være som jeg er
ikke komme noen/noe ved
ikke angå noen eller noe
snakkes ved
ta seg en prat
vi får snakkes ved om noen dager
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
vare ved
fortsette
konflikten varer ved
;
en trampeklapp som varte ved
være ved
vedgå
(1)
, innrømme
hun vil ikke være ved at hun har løyet
være i ferd med
;
holde på
(2)
et land som er ved å bli skremmende polarisert
;
være
nær ved å miste motet
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på
;
oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
sprenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sprengja
, opprinnelig ‘få til å springe’
Betydning og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykker
Eksempel
sprenge
en mine
;
sprenge
noe i lufta
;
sprenge ut en tunnel
;
sprenge
vekk fjell
bryte (opp)
Eksempel
sprenge
en låst dør
;
han sprenger lenkene
splitte
(2)
Eksempel
koalisjonen ble sprengt
ødelegge ved overanstrengelse
Eksempel
bikkja sprengte to rådyr
overskride, overbelaste
Eksempel
sprenge
et budsjett
;
alle hoteller er sprengt
presse, trenge
Eksempel
sprenge
seg forbi
;
gråten sprengte i brystet
ri eller kjøre fort
Eksempel
hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
salte
;
jamfør
lettsprengt
,
saltsprengt
Eksempel
sprenge fisk
brukt som adjektiv:
sprengt torsk
brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av
i ord som
gråsprengt
rødsprengt
Faste uttrykk
sprenge seg
overanstrenge seg
han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside
lære
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
læra
Betydning og bruk
gi kunnskap i noe
;
undervise
;
øve opp i
Eksempel
lære
barna å lese
;
hun lærte ham å sykle
;
de har lært barna sine tålmodighet
tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe
;
gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe
;
erfare
Eksempel
lære
alfabetet
;
hun har
lært
å spille piano
;
jeg vil
lære
meg fransk
;
ha lett for å
lære
;
ha tungt for å
lære
;
lære
av feilene sine
;
hun sprang av sted det forteste hun hadde lært
;
hun
lærte
seg å leve med sykdommen
hevde som en sannhet
;
forkynne
Eksempel
dualismen
lærer
at mennesket er delt i to deler
Faste uttrykk
jeg skal lære deg!
jeg skal få deg til å slutte
;
du skal få straff
jeg skal
lære
deg å drive ap!
lære av med
venne av med
lære bort
formidle kunnskap eller ferdighet til andre
han
lærte
bort et knep
lære fra seg
formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
han er flink til å
lære
fra seg
lære opp
øve opp
;
gi opplæring
;
utdanne
lære opp nye medarbeidere
;
hun
lærer
elevene opp til å bli tolerante
lære seg til
venne seg til
;
øve seg i
hun har lært seg til å stole på magefølelsen
lære å kjenne
bli kjent med
;
gjøre seg kjent med
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(4)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
øving
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å øve eller øve opp
;
øvelse
(1)
Eksempel
øving er viktig
det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like)
;
øvelse
(2)
Eksempel
ha øving i å sykle
handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
;
øvelse
(3)
Eksempel
skriftlige øvinger på skolen
organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
;
øvelse
(4)
Eksempel
personell som deltar i øvingen
Artikkelside
motesak
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er populært og aktuelt i et avgrenset tidsrom
;
fenomen som er
på moten
Eksempel
det har blitt en
motesak
å sykle
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
sykle
sykla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
køyre på trøsykkel
Døme
sykle ein tur
;
sykle til og frå jobben
frakte med trøsykkel
Døme
eg skal sykle varene bort til deg
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere
Artikkelside
tabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
feil som kjem av dumskap eller tankeløyse
;
bommert
,
flause
Døme
gjere ein tabbe
;
det var ein tabbe å sykle på glatta
Artikkelside
slakk
2
II
,
slak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slakr
Tyding og bruk
som skråner svakt
;
nesten flat
Døme
ei
slakk
skråning
;
det er tungt å sykle opp slake bakkar
ikkje brå
eller
krapp
Døme
ein
slakk
sving
i
overført tyding
: langsam, slapp
Døme
den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
som heng slapt
;
ikkje strak
eller
stram
Døme
ei
slakk
line
kraftlaus
,
trøytt
Døme
slak
og doven
Artikkelside
ekstremsport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sport
(1)
med ekstreme fysiske og psykiske utfordringar
;
ekstremidrett
Døme
drive med ekstremsport
;
mange former for ekstremsport
i overført tyding: noko som krev mykje eller som kan vere farleg
Døme
å sykle på jobb kvar dag er ekstremsport
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100