Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29206 treff
Bokmålsordboka
13823
oppslagsord
Å
1
I
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstaven og språklyden
å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
á
;
samme opprinnelse som
latin
aqua
‘vann’
Betydning og bruk
mindre elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjør en stor å
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
å
3
III
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Betydning og bruk
brukt i utrop og
uttrykk
for glede, sorg, redsel, overraskelse
og lignende
Eksempel
å, din skøyer!
å, herregud!
å, for en ulykke!
å, så stor du er blitt!
å du, å du, så vakkert!
å nei, at det skulle gå slik!
i
uttrykk
for undring, tvil:
Eksempel
jeg skal flytte. Å (jaså)?
å, det tror jeg det jeg vil om
i
uttrykk
for ettertanke, lettelse:
Eksempel
å, er det slik å forstå
;
å, ikke noe annet
i
uttrykk
for motvilje, avvisning:
Eksempel
å, langt ifra!
å, for noe tull!
i bekreftende
uttrykk
:
Eksempel
han begynner å bli gammel. Å ja
;
å nei, det kan du være trygg på
;
vil du bli med? Å ja!
i ønske, oppfordring:
Eksempel
å, var det bare så vel!
å, vær så snill!
Artikkelside
åe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
å
(
3
III)
Betydning og bruk
mest
refleksivt
: si ‘å’ som uttrykk for klage
;
jamre
(2)
Eksempel
åe seg
Artikkelside
uførhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være ufør
;
varig
nedsatt funksjonsevne
Artikkelside
ta pulsen på
Betydning og bruk
Se:
puls
telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Eksempel
legen tok pulsen på pasienten
undersøke hva som virkelig foregår
Eksempel
filmen tar pulsen på samtiden
Artikkelside
pulsbelte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
belte til å feste rundt brystkassen med elektroder som registrerer hjerterytmen
Eksempel
bruke pulsbelte på trening
Artikkelside
pung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pungr
Betydning og bruk
liten pose av skinn, tøy
eller lignende
til å bære med seg småting i, særlig penger
;
portemoné
som etterledd i ord som
pengepung
tobakkspung
hudpose rundt testiklene
;
skrotum
hudpose på buken hos
pungdyr
til å bære ungene i
Faste uttrykk
grave dypt i pungen
betale mye for noe
;
gi en stor sum
gripe dypt i pungen
betale godt
;
gi en stor sum
straffe noen på pungen
straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling
eller
motytelse
svi på pungen
koste mye
ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside
pumpebremse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bremse et kjøretøy ved å tråkke ned bremsepedalen raskt flere ganger for å unngå at bremsene går varme, eller for ikke å låse hjulene
Artikkelside
Nynorskordboka
15383
oppslagsord
Å
1
I
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vokallyden og bokstavteiknet
å
Døme
stor Å
;
liten å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
elv
;
særleg
: mindre elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho likar å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(2)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
å
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
:
på
Døme
å bak
–
bakover, på ryggen
;
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
(dette, liggje) å gruve
–
framover, på magen
;
(dette) å hovde
–
framover, på hovudet
;
å nyo
–
på nytt
;
å vange
–
på bane
;
det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II)
,
på
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natt(a)
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
innleiing i tilrop
eller
utrop
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å, du som står der!
å du, å du som det har endra seg her !
å, herregud!
i uttrykk for eit ynske
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
i uttrykk for kjensler,
til dømes
glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke
og liknande
:
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
i vedgåing
eller
stadfesting (
til dømes
i svar på noko ein er spurd om):
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å jau
;
å nei
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ikkje noko anna
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
i
uttrykk
for oppmoding
Døme
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
Artikkelside
korleis
adverb
Opphav
av
kor
(
2
II)
og
-leis
Tyding og bruk
brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte
;
kor
(
2
II
, 1)
Døme
korleis
gjer du det?
brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
Døme
korleis er arbeidsvilkåra?
korleis er han som ven?
brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
Døme
dei spør korleis arbeidsvilkåra er
;
vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside
gidde
2
II
gidda
verb
Vis bøying
Uttale
gidˋde
;
jidˋde
Opphav
jamfør
dansk
gide
og
norrønt
geta
‘få’
;
same opphav som
gjete
(
2
II)
Tyding og bruk
vilje umake seg til
;
idast
,
orke
(
2
II)
Døme
eg gidd ikkje gjere det
;
eg gidd ikkje å gjere det
;
at du gidd!
Artikkelside
uførleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere ufør
;
varig
nedsett funksjonsevne
Artikkelside
psyke ut
Tyding og bruk
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
;
Sjå:
psyke
Døme
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
den psykologiske augeblinken
Tyding og bruk
den rette augeblinken
;
i rett tid for å få eit godt resultat
;
Sjå:
psykologisk
Døme
kommentaren kom i den psykologiske augeblinken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1539
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100