Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
184 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

eksteriør

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin exterior ‘ytre’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra interiør
    Eksempel
    • bygningen har et uvanlig eksteriør;
    • bilen har et moderne og glatt eksteriør
  2. utseende og kroppsbygning, særlig hos dyr som brukes til avl eller utstilling;
    Eksempel
    • legge vekt på eksteriør og ren rase
  3. filmscene som er tatt opp utendørs
    Eksempel
    • filmens eksteriører er tatt opp i Bergen
Artikkelside

chiffon

substantiv hankjønn

Uttale

sjifånˊg

Opphav

fra fransk ‘fille’

Betydning og bruk

glatt, tynt og gjennomsiktig (silke)stoff
Artikkelside

børste 2

verb

Opphav

av børste (1

Betydning og bruk

pusse ren og glatt med børste;
Eksempel
  • børste vekk et rusk;
  • hun børster håret;
  • børst tennene nøye hver kveld
Artikkelside

bøk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bok (1

Betydning og bruk

  1. tre med glatt, grå bark og ellipseformede blad i bøkefamilien;
    Fagus
    Eksempel
    • på tunet står det en gammel bøk
  2. ved eller emne av bøk (1)
    Eksempel
    • møblene er laget av bøk
Artikkelside

bombasin

substantiv hankjønn

Uttale

bombasiˊn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

glatt vevd stoff av ull eller silke
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • få blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt
Artikkelside

blankis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blank (2), glatt is
Eksempel
  • det er bare blankisen;
  • mildværet laget blankis på veiene
Artikkelside

barbere

verb

Betydning og bruk

  1. rake, ta skjegget
    Eksempel
    • barbere seg;
    • barbere hodet glatt
  2. i overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)
    Eksempel
    • en tredjedel av selskapets verdier er barbert bort;
    • budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner
Artikkelside

atlask

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk atlas, opprinnelig ‘glatt’

Betydning og bruk

sateng, særlig av silke
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

rye 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med ru (2

Tyding og bruk

  1. (langt og) smalt golvteppe, vove av ull, bomull eller oppklipte tøystrimlar
    Døme
    • på gulvet hadde ho fargeglade ryer
  2. om eldre forhold: vove sengeteppe av ull
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

glasur

substantiv hankjønn

Uttale

glasuˊr

Opphav

frå tysk; av glas

Tyding og bruk

  1. blankt, glatt overtrekkslag, særleg på keramikkvare
  2. tynt lag av sukker eller liknande på kake
Artikkelside

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades
Artikkelside

gla, glade

glada

verb

Opphav

samanheng med glatt, jamfør glad (1; opphavleg med tyding ‘gli’

Tyding og bruk

om sola eller månen: gå ned;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Døme
  • no glar sola
Artikkelside

fløytefjes

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. glatt, veikt ansikt
Artikkelside

fljot, fløt

adjektiv

Opphav

norrønt fljótr; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein fljot kar;
    • vere fljot til å arbeide
  2. rask og fyrig;
    Døme
    • ein fljot hest
  3. tidleg (ute)
    Døme
    • du er fljot;
    • fljote potetslag
  5. med god glid;
    Døme
    • fljote ski;
    • fljott føre
Artikkelside

finpuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør puss (2

Tyding og bruk

  1. stasklede
    Døme
    • stille i finpussen
  2. glatt murpuss
  3. siste innsats eller kontroll
    Døme
    • no er det finpussen som står att
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte; dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    objekt (3)
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten
Artikkelside

chiffon

substantiv hankjønn

Uttale

sjifångˊ

Opphav

frå fransk ‘fille’

Tyding og bruk

glatt, tynt og gjennomsiktig (silke)stoff
Artikkelside
Side 9 av 10