Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
588 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

konvensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (mellomfolkelig) avtale;
  2. skikk og bruk;
    Eksempel
    • denne oppførselen er et brudd på alle konvensjoner
Artikkelside

være hekta på

Betydning og bruk

Se: hekte
  1. være avhengig av
    Eksempel
    • være hekta på heroin
  2. være veldig interessert i
    Eksempel
    • jeg er helt hekta på denne serien
Artikkelside

hekte 2

verb

Opphav

av lavtysk hechten; samme opprinnelse som hefte (2

Betydning og bruk

  1. feste sammen med hekte (1, 1)
    Eksempel
    • hekte en kofte;
    • hekte kroken på døra;
    • hekte sammen noe
  2. henge seg opp eller bli sittende fast i noe
    Eksempel
    • gasspedalen hektet seg opp;
    • hun hektet foten fast i en rot;
    • alpinisten hektet i den nest siste porten;
    • hekte seg opp i detaljer;
    • kan jeg hekte meg på dere?
  3. Eksempel
    • bli hektet for smugling
  4. i fotball: stoppe ulovlig;
    Eksempel
    • spilleren ble hektet innenfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • være hekta på
    • være avhengig av
      • være hekta på heroin
    • være veldig interessert i
      • jeg er helt hekta på denne serien
Artikkelside

mølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mylna, av senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male (1

Betydning og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn;
  2. maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
  3. et slags brettspill;

Faste uttrykk

  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig
Artikkelside

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha den eller den smak
    Eksempel
    • suppa smakte vondt;
    • røye smaker omtrent som ørret;
    • smake av – minne om
  2. bli, være godt
    Eksempel
    • nå smakte det virkelig med kaffe;
    • etter denne sjauen skal det smake med ferie
  3. prøve smaken på
    Eksempel
    • han smakte på ølet;
    • vil du smake et stykke?
    • smake seg fram;
    • smake til sausen
    • spise eller drikke, nyte
      • ikke smake alkohol
    • få føle, kjenne
      • er du ikke snill, skal du få smake riset;
      • den som vil være med på leken, får smake steken – se stek (2

Faste uttrykk

  • koste mer enn det smaker
    kreve mer enn verdien
  • smake på
    tenke over, overveie (ordene)
Artikkelside

måned

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opprinnelig ‘tiden fra nymåne til nymåne’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på en runde rundt jorda (fra nymåne til nymåne)
  2. hver av de tolv delene av et år, tidsrom på ca. 30 dager;
    forkortet md.
    Eksempel
    • april måned;
    • midt i måneden;
    • måneden ut;
    • i neste måned;
    • bli oppsagt med tre måneders varsel;
    • husleien er 12 000 kr måneden;
    • få lønn hver måned;
    • hun er gravid i sjette måned
  3. brukt i datering;
    forkortet d.m.
    Eksempel
    • den 23. denne måned

Faste uttrykk

  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
Artikkelside

musikk i ørene

Betydning og bruk

noe en blir glad for å høre;
Se: musikk
Eksempel
  • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
Artikkelside

skjære gjennom

Betydning og bruk

løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger;
Eksempel
  • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
  • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

  1. (inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
    Eksempel
    • gå gjennom rommet;
    • bryte gjennom forsvarsverkene;
    • se gjennom vinduet;
    • komme seg gjennom en tung periode
  2. fra begynnelse til slutt;
    Eksempel
    • gjennom hele århundret;
    • opp gjennom tidene;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Eksempel
    • han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
    • hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå gjennom
    • holde ut;
      erfare (1), lide
      • han har gått gjennom mye i sitt liv
    • granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
      • de gikk gjennom sakspapirene på møtet
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og helt;
    fullstendig
    • hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside

nam

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt som uttrykk for tilfredshet med noe som smaker godt
Eksempel
  • nam, denne isen var god!
  • nam-nam, så godt det smakte!
Artikkelside

Nynorskordboka 303 oppslagsord

månad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’

Tyding og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå nymåne til nymåne)
  2. kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar;
    forkorta md.
    Døme
    • april månad;
    • bladet kjem to gonger i månaden;
    • tidlegare i månaden;
    • månaden ut;
    • ein månads tid;
    • husleiga er 12 000 kr månaden;
    • bli oppsagd med tre månaders varsel;
    • vere gravid i femte månaden
  3. brukt i datering;
    forkorta d.m.
    Døme
    • den 23. denne månaden

Faste uttrykk

  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
Artikkelside

målgruppe

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk target group; jamfør mål (1

Tyding og bruk

gruppe som til dømes informasjon, reklame eller politisk propaganda rettar seg mot
Døme
  • ungdomen er den viktigaste målgruppa for denne boka
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside

skjere gjennom

Tyding og bruk

løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar;
Døme
  • leiaren skar gjennom i konflikten;
  • vi må skjære gjennom denne saka
Artikkelside

narrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å skape ei forteljing
Døme
  • den viktigaste forma for narrasjon i denne romanen er indre monolog
Artikkelside

nattevakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde vakt om natta
    Døme
    • denne veka har eg nattevakt
  2. person som held vakt om natta
    Døme
    • ta jobb som nattevakt
Artikkelside

nam

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt som uttrykk for at ein tykkjer noko smaker godt
Døme
  • nam, denne suppa var god!
  • nam-nam så godt det var!
Artikkelside

naturtalent

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som har eit medfødd talent (2, 1)
Døme
  • denne spelaren er eit naturtalent
Artikkelside

mett av dagar

Tyding og bruk

nøgd med kva ein har fått gjort i livet;
Sjå: mett
Døme
  • han er sliten og mett av dagar;
  • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
Artikkelside

midlertidigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

situasjon som gjeld ei kortare tid eller er uavklart
Døme
  • asylsøkjarar må ofte leve lenge i usikkerheit og midlertidigheit;
  • vi ser meir midlertidigheit i denne typen stillingar
Artikkelside
Side 9 av 31