Avansert søk

2606 treff

Bokmålsordboka 1273 oppslagsord

grunnsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør setning

Betydning og bruk

  1. setning (2) som en utleder eller beviser andre utsagn fra, men som ikke selv kan eller trenger å bevises;
  2. leveregel, rettesnor, prinsipp

grunnord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

usammensatt ord som andre ord er avledet av
Eksempel
  • ‘grønnlig’ består av grunnordet ‘grønn’ og suffikset ‘lig’

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur

glyfosat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sprøytemiddel mot ugress som tas opp gjennom blader og andre grønne plantedeler
Eksempel
  • kulturplanter som er resistente mot glyfosat;
  • de forsker på om glyfosat kan være kreftframkallende

gledesspreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som sprer glede og gjør at andre blir i godt humør

glede 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Betydning og bruk

  1. følelse av å være glad;
    fornøyelse, lykke, tilfredsstillelse, fryd
    Eksempel
    • hun sprer glede til alle rundt seg;
    • gråte av glede;
    • det gjør jeg med glede;
    • til min store glede fikk jeg alt rett på prøven;
    • være til glede for andre
  2. noe som skaper glede (1, 1)
    Eksempel
    • sette pris på de enkle gledene i livet

gluten

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘lim’

Betydning og bruk

blanding av ulike proteiner i kjernen til hvete, rug og andre kornsorter

gledesdreper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som ødelegger gleden og den gode stemningen for andre

rødblyant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blyant med rød stift som ofte blir brukt ved retting av skoleoppgaver, manuskripter og lignende

Faste uttrykk

  • bruke rødblyanten
    rette på feil andre gjør;
    korrigere

pund

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pund; av latin pondus ‘vekt’

Betydning og bruk

  1. eldre norsk vektenhet, særlig brukt om skålpund
  2. myntenhet i Storbritannia og flere andre land
    Eksempel
    • 1 pund = 100 pence i Storbritannia;
    • 1 pund = 100 pjaster i Egypt, Sudan, Libanon og Syria

Faste uttrykk

  • forvalte sitt pund
    • bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    • forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

Nynorskordboka 1333 oppslagsord

dagmamma

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som passar andre sine barn om dagen, oftast heime hos seg sjølv

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for ein) tone (2, 1) som er eit halvt steg lågare enn h;
    jamfør B-dur og h-moll
  3. i noteskrift: forteikn (2) som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare;
  4. merke på noko som kjem som nummer to
    Døme
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han fekk B på eksamen

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

tinglege rettshøve

Tyding og bruk

som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar;

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen

rettshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Døme
  • rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
  • mellomfolkelege rettshøve

Faste uttrykk

  • tinglege rettshøve
    som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

risikovillig, risikoviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som er villig til å ta ein risiko

Faste uttrykk

  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap