Bokmålsordboka
grunnsannhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnsannhet | grunnsannheten | grunnsannheter | grunnsannhetene |
| hunkjønn | ei/en grunnsannhet | grunnsannheta | ||
Betydning og bruk
sannhet eller påstand som en lære er bygd på;