Avansert søk

1282 treff

Bokmålsordboka 627 oppslagsord

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje

oppstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør styr (2

Betydning og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Eksempel
  • de lagde mye oppstyr;
  • saken vakte en del oppstyr;
  • han ser med undring på alt oppstyret

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • la alle stridigheter opphøre;
  • da hun forsvant, opphørte alt som var trygt

ramse opp

Betydning og bruk

si noe (utenatlært) raskt og mekanisk;
Se: ramse
Eksempel
  • ramse opp navn på alle gatene i byen;
  • hun ramset opp alt som hadde skjedd

ramse 2

verb

Betydning og bruk

si noe (utenatlært) raskt og mekanisk;
lekse opp, regne opp
Eksempel
  • han ramset i vei

Faste uttrykk

  • ramse opp
    si noe (utenatlært) raskt og mekanisk;
    remse opp
    • ramse opp navn på alle gatene i byen;
    • hun ramset opp alt som hadde skjedd

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall
Eksempel
  • træ tråd i nåla;
  • situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
  • motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
  • livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • miste tråden
    gå surr i sammenhengen
  • samle alle tråder i en hånd
    styre alt, trekke i trådene
  • slå på tråden
    ringe opp, telefonere
  • ta opp tråden igjen
    fortsette med hovedemnet i et foredrag, en samtaleeller lignendeetter avbrudd eller sidesprang
  • trekke i trådene
    dirigere noe i det skjulte (opprinnelig om marionetteater)
  • trekke tråd
    lage ståltråd og lignende
  • uten en tråd
    helt naken
  • være i tråd med
    samstemme med (noe)
  • være lett på tråden
    (trolig opprinnelig ‘hun spinner løst’) være seksuelt løsaktig

falle på plass

Betydning og bruk

ordne seg;
bli klar;
Se: plass
Eksempel
  • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

gulv, golv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt golf

Betydning og bruk

  1. horisontalt lag (av bord (2, 2), betong, fliser eller lignende) som utgjør grunnflaten i et hus eller rom
    Eksempel
    • vaske gulvet;
    • legge nytt gulv;
    • gå over gulvet;
    • se ned i gulvet;
    • store vinduer fra gulv til tak
  2. flate som minner om et gulv (1)
    Eksempel
    • bygge et utendørs gulv;
    • det lå vann på gulvet i bilen
  3. i overført betydning: nedre grense for noe;
    motsatt tak (1, 3)
    Eksempel
    • sette et gulv for lønnskravene

Faste uttrykk

  • gå i gulvet
    falle ned;
    deise over ende
  • på ett gulv
    i én etasje
    • de har alt på ett gulv
  • på gulvet
    grunnplanet (2 i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass;
    jamfør guttene på gulvet
    • jobbe på gulvet i fiskeindustrien;
    • de som er på gulvet i utelivsbransjen

Nynorskordboka 655 oppslagsord

moder

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir, same opphav som latin mater; jamfør mor

Tyding og bruk

Døme
  • Guds moder

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv

altfor

adverb

Opphav

av alt (3 og for (6

Tyding og bruk

  1. i for stor grad
    Døme
    • altfor stor;
    • altfor mykje
  2. i nektande uttrykk: veldig, svært, særleg
    Døme
    • det gjekk ikkje så altfor bra;
    • ei ikkje altfor fjern framtid

andfares

adverb

Opphav

av and-

Tyding og bruk

  1. slik at alt blir medteke;
    alle saman;
    for ende
    Døme
    • gaupa drep andfares i ein saueflokk;
    • dei laut vere med andfares
  2. om kvarandre
    Døme
    • kome andfares kvar sin dag

altetande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er altetar
  2. som likar alt
    Døme
    • ho ar altetande når det gjeld litteratur

til alt overmål

Tyding og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Sjå: overmål
Døme
  • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare

overskyggje, overskygge

overskyggja, overskygga

verb

Tyding og bruk

stille i skuggen;
trengje unna
Døme
  • dei økonomiske vanskane overskygde alt anna

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Tyding og bruk

person som er betre enn eller som går framom ein annan på den eine eller andre måten
Døme
  • han var overmannen min i alt

overflate

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Tyding og bruk

  1. flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter;
    Døme
    • overflata på ei kule;
    • liggje og flyte i overflata
  2. det utvendige, iaugefallande ved noko
    Døme
    • berre røre ved overflata av eit problem;
    • på overflata var alt roleg

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr