Avansert søk

250 treff

Bokmålsordboka 144 oppslagsord

disponert for

Betydning og bruk

som har anlegg for, er mottakelig for;
Eksempel
  • enkelte er mer disponerte for sykdom enn andre;
  • ingen i vår familie er disponert for dette

i noens disfavør

Betydning og bruk

til ulempe eller skade for noen;
Eksempel
  • spillet utviklet seg i vår disfavør

være på ballen

Betydning og bruk

Se: ball
  1. om ballspill (2): være i kontakt med ballen
    Eksempel
    • vår spiller var først på ballen
  2. involvere seg i noe som skjer;
    ta initiativ, føre an, være der det skjer
    Eksempel
    • dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet

på våre breddegrader

Betydning og bruk

i vår del av verden;
på våre kanter;

i fjor

Betydning og bruk

i året før det som er nå;
Se: fjor
Eksempel
  • i fjor vår;
  • i fjor var det fint vær

for noens del

Betydning og bruk

Se: del
  1. etter noens ønske eller preferanse
    Eksempel
    • for min del vil jeg si meg enig;
    • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
    • for hans del passer det bra
  2. for noen eller noe;
    på grunn av
    Eksempel
    • sesongen var over for hans del;
    • det blir for dyrt for vår del;
    • vi gjør ikke dette for pengenes del

i vår, våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;
Se: vår

heseblesende

adjektiv

Opphav

av dansk hæse ‘puste og pese’ og blæse ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme heseblesende like før toget går
  2. preget av travel aktivitet og høyt tempo;
    Eksempel
    • i vår travle og heseblesende tid;
    • alt foregikk i et heseblesende tempo;
    • musikken var litt for heseblesende

hjemlig, heimlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som hemmelig

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet eller hjemlandet
    Eksempel
    • vår hjemlige andedam;
    • jeg trives best under hjemlige forhold;
    • snakke sin hjemlige dialekt
  2. som minner om hjemmet eller hjemstedet;
    som får en til å føle seg hjemme;
    hyggelig, hjemmekoselig
    Eksempel
    • lune og hjemlige lokaler;
    • naturen her virker hjemlig

hellige

verb

Betydning og bruk

  1. holde hellig, gjøre hellig;
    velsigne
    Eksempel
    • vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges;
    • jeg er Herren som helliger Israel
  2. vie til noe eller noen
    Eksempel
    • en kirke helliget jomfru Maria;
    • han helliget seg helt til sitt arbeid

Faste uttrykk

  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter

Nynorskordboka 106 oppslagsord

fvt.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for før vår tidsrekning;
jamfør f.Kr.

Fortuna

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin fortuna ‘slumpelykke, lagnad’; òg namnet til lagnadsgudinna Fortuna

Faste uttrykk

  • fru Fortuna
    skjebne, lykke
    • keeperen fekk hjelp av fru Fortuna;
    • fru Fortuna stod ikkje på vår side

taekwondo

substantiv hankjønn

Opphav

av koreansk tae ‘fot’, won ‘hand’ og do ‘kunst, metode’

Tyding og bruk

gammal koreansk sjølvforsvarsmetode som i vår tid er utvikla til eiga idrettsgrein

årstid

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

del av året karakterisert av spesielle vêr-, vekst- og naturforhold
Døme
  • dei fire årstidene vår, sommar, haust og vinter

vårvon

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

von, bod om vår
Døme
  • lysare dagar med vårvon

vårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som tyder på vår eller høver for våren
Døme
  • det var berr mark og vårleg i lufta;
  • ein vårleg kjole

vårkveite

substantiv hankjønn

Opphav

av vår (1

Tyding og bruk

sommareittårig slag av kveite (2, 1), sådd om våren og hausta same året

Vårherre

eigennamn

Opphav

norrønt várr herra; av vår (2

Tyding og bruk

Gud, Herren
Døme
  • be til Vårherre;
  • v- veit kvar eg har lagt brillene!

vårgjæle

substantiv hokjønn

Opphav

av vår (1 og gjæle

Tyding og bruk

  1. kaldvoren og tørr vårvind
  2. det at huda tørkar og sprekk i vårvêret;
    frekne eller solbrend farge på huda
    Døme
    • få vårgjæler

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vár frú Maria møy; av vår (2

Tyding og bruk

25. mars, marimess om våren