Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
250 treff
Bokmålsordboka
144
oppslagsord
disponert for
Betydning og bruk
som har anlegg for, er mottakelig for
;
Se:
disponere
Eksempel
enkelte er mer disponerte for sykdom enn andre
;
ingen i vår familie er disponert for dette
Artikkelside
i noens disfavør
Betydning og bruk
til ulempe eller skade for noen
;
Se:
disfavør
Eksempel
spillet utviklet seg i vår
disfavør
Artikkelside
være på ballen
Betydning og bruk
Se:
ball
om
ballspill
(2)
: være i kontakt med ballen
Eksempel
vår spiller var først på ballen
involvere seg i noe som skjer
;
ta initiativ, føre an, være der det skjer
Eksempel
dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet
Artikkelside
på våre breddegrader
Betydning og bruk
i vår del av verden
;
på våre kanter
;
Se:
breddegrad
Artikkelside
i fjor
Betydning og bruk
i året før det som er nå
;
Se:
fjor
Eksempel
i fjor vår
;
i fjor var det fint vær
Artikkelside
for noens del
Betydning og bruk
Se:
del
etter noens ønske eller preferanse
Eksempel
for min del vil jeg si meg enig
;
direktøren synes for sin del at det var en god idé
;
for hans del passer det bra
for noen eller noe
;
på grunn av
Eksempel
sesongen var over for hans del
;
det blir for dyrt for vår del
;
vi gjør ikke dette for pengenes del
Artikkelside
i vår, våres
Betydning og bruk
denne våren, sist vår
;
Se:
vår
Artikkelside
heseblesende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
hæse
‘puste og pese’ og
blæse
‘blåse’
Betydning og bruk
andpusten
Eksempel
komme
heseblesende
like før toget går
preget av travel aktivitet og høyt tempo
;
oppjaget
Eksempel
i vår travle og
heseblesende
tid
;
alt foregikk i et
heseblesende
tempo
;
musikken var litt for heseblesende
Artikkelside
hjemlig
,
heimlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
hemmelig
Betydning og bruk
som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet
eller
hjemlandet
Eksempel
vår
hjemlige
andedam
;
jeg trives best under
hjemlige
forhold
;
snakke sin
hjemlige
dialekt
som minner om hjemmet eller hjemstedet
;
som får en til å føle seg hjemme
;
hyggelig, hjemmekoselig
Eksempel
lune og
hjemlige
lokaler
;
naturen her virker
hjemlig
Artikkelside
hellige
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
holde hellig, gjøre hellig
;
velsigne
Eksempel
vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges
;
jeg er Herren som
helliger
Israel
rettferdiggjøre
vie til noe eller noen
Eksempel
en kirke
helliget
jomfru Maria
;
han helliget seg helt til sitt arbeid
Faste uttrykk
hensikten helliger middelet
en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
fvt.
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
før vår tidsrekning
;
jamfør
f.Kr.
Artikkelside
Fortuna
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
latin
fortuna
‘slumpelykke, lagnad’
;
òg
namnet
til lagnadsgudinna
Fortuna
Faste uttrykk
fru Fortuna
skjebne
,
lykke
keeperen fekk hjelp av fru Fortuna
;
fru Fortuna stod ikkje på vår side
Artikkelside
taekwondo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av koreansk
tae
‘fot’,
won
‘hand’ og
do ‘
kunst, metode’
Tyding og bruk
gammal koreansk sjølvforsvarsmetode som i vår tid er utvikla til eiga idrettsgrein
Artikkelside
årstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
del av året karakterisert av spesielle vêr-, vekst- og naturforhold
Døme
dei fire årstidene vår, sommar, haust og vinter
Artikkelside
vårvon
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
von, bod om vår
Døme
lysare dagar med vårvon
Artikkelside
vårleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tyder på vår
eller
høver for våren
Døme
det var berr mark og
vårleg
i lufta
;
ein
vårleg
kjole
Artikkelside
vårkveite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vår
(
1
I)
Tyding og bruk
sommareittårig slag av
kveite
(
2
II
, 1)
, sådd om våren og hausta same året
Artikkelside
Vårherre
eigennamn
Opphav
norrønt
várr herra
;
av
vår
(
2
II)
Tyding og bruk
Gud, Herren
Døme
be til Vårherre
;
v- veit kvar eg har lagt brillene!
Artikkelside
vårgjæle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vår
(
1
I)
og
gjæle
Tyding og bruk
kaldvoren og tørr vårvind
det at huda tørkar og sprekk i vårvêret
;
frekne
eller
solbrend farge på huda
Døme
få vårgjæler
Artikkelside
vårfrumess
,
vårfrumesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár frú
Maria møy
;
av
vår
(
2
II)
Tyding og bruk
25. mars, marimess om våren
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100