Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
515 treff

Bokmålsordboka 236 oppslagsord

samling i bånn

Betydning og bruk

det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon;
Eksempel
  • nå er det samling i bånn, folkens!
Artikkelside

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • trå klampen i bånn;
  • gi bånn gass

Faste uttrykk

  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig
Artikkelside

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

Artikkelside

klynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør klynge (2

Betydning og bruk

  1. gruppe med personer eller annet som befinner seg nær hverandre;
    Eksempel
    • folk stod i små klynger;
    • samle seg i klynger
  2. gruppe med samarbeidende beslektede virksomheter
    Eksempel
    • etablere en klynge for havforskning
  3. gruppe med sykdomstilfeller fra samme smittekilde
    Eksempel
    • utbruddet kan fordeles på fire klynger
Artikkelside

lære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk lere; jamfør lære (3

Betydning og bruk

  1. fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
    Eksempel
    • gå ett år på skole og to i lære
  2. framstilling av og utgreiing om et emne;
    fag, vitenskap
    Eksempel
    • gerontologi er læren om alderdom og aldring
  3. samling av læresetninger;
    grunnsyn;
    teori
    Eksempel
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læren;
    • avvike fra den rette læren

Faste uttrykk

  • gå i lære
    være lærling
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
Artikkelside

mindretall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minste del av en samling eller gruppe;
mengde som utgjør mindre enn halvparten av en gruppe;
Eksempel
  • høre til mindretallet

Faste uttrykk

  • i mindretall
    i en situasjon der en har flertallet mot seg
Artikkelside

linesett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sette ut liner 3
  2. samling av liner som er satt ut
    Eksempel
    • komme borti et langt linesett
Artikkelside

linesetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av line og setning

Betydning og bruk

  1. det å sette ut line (3) for å fange fisk;
  2. samling av liner som er satt ut
Artikkelside

medietek

substantiv intetkjønn

Opphav

etter bibliotek; jamfør -tek

Betydning og bruk

samling læremidler som bøker, film og annet
Artikkelside

mappe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin mappa (mundi) ‘(verdens)kart’; av latin mappa ‘duk, serviett’, opprinnelig fra punisk

Betydning og bruk

  1. stivt omslag til papirer, tegninger eller lignende
  2. flat veske
  3. i IT: samling med datafiler
    Eksempel
    • flytte fila til en annen mappe
Artikkelside

Nynorskordboka 279 oppslagsord

koralbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av salmemelodiar
Artikkelside

konvoi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør konvoiere

Tyding og bruk

  1. det at handelsskip i følgje blir eskorterte av krigsskip
    Døme
    • segle i konvoi
  2. samling av handelsskip som blir eskorterte av krigsskip
    Døme
    • gå til åtak på ein konvoi
Artikkelside

helsetun

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samling av helsehus, sjukeheim og liknande
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    pisse, urinere
  • leggje inn vatn
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
  • på djupt vatn
    i overført tyding: utan ordentleg greie på det ein driv med eller taler om;
    på tynn is, ille ute
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

museum

substantiv inkjekjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitskapleg eller kulturhistorisk interesse
Døme
  • teknisk museum;
  • gå i museum
Artikkelside

apparatur

substantiv hankjønn

Uttale

aparatuˊr

Tyding og bruk

samling, sett av apparat (1)
Døme
  • brann i den elektriske apparaturen
Artikkelside

næringsklyngje, næringsklynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling av fleire bedrifter innan same næring;
Artikkelside

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande
Artikkelside

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’

Tyding og bruk

  1. samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
    Døme
    • ha kraftige musklar;
    • spenne musklane;
    • byggje musklar;
    • det reiv i muskelen på baksida av låret
  2. i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
    Døme
    • ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg

Faste uttrykk

  • vise musklar
    vise at ein har makt eller er sterk
    • vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat
Artikkelside
Side 7 av 28